cover

Hidros 3 - to Patti Smith

Sonic Youth & Mats Gustafsson & Lindha Kallerdahl & David Stackenäs & Lotta Melin & Loren Mazzacane Connors

CD (2004) - Smalltown Supersound / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Én-og-én-orkesteret

Et stort og ambisiøst prosjekt. Morsom og interessant utfodring på lyttefronten.

Er du en av dem som synes improvisasjonsmusikk og frijazz høres ut som musikerne sitter i hvert sitt rom og spiller uten å høre hverandre? Vel, her blir du virkelig tatt på alvor.

Mats Gustafssons Hidros-serie teller nå fem prosjekter, og dette er den andre som slippes på plate. Hidros One ble sluppet på Caprice Records (det svenske Rikskonsertenes kunst,-folk,- frijazzlabel) i 1999 og er Mats Gustafsson med Nu-Ensemblen, som i det tilfellet bestod av Fred Lonberg-Holm, Fredrik Ljungkvist, Axel Dörner, Per-Åke Holmlander, Sten Sandell, Raymond Strid, Barry Guy og Günther Christmann. I tillegg finnes tre andre opptak av tematiske Hidros-sessions (bl.a. Sapmi ((Sameland)) og et stort utvekslingsprosjekt mellom Sverige og USA) som har strandet i forbindelse med at Universal sa opp avtalen med Gustafssons label Crazy Wisdom etter bare fem utgivelser. Interesserte kan følge opp hva Gustafsson gjør på selskapene Kning Disk og Olof Bright.

Joakim Haugland i Smalltown Supersound har altså overtatt utgiverrettighetene til Hidros 3, og viderefører dermed deler av Gustafssons prosjekt. Haugland var nok ikke vond å be siden Sonic Youth var involvert. Disse opptakene ble gjort under kunstbiennalen Kulturbro i Ystad, Sverige, sommeren 2000, omtrent i samme periode som Sonic Youth var på Quartfestivalen og Kongsberg Jazzfestival. Gustafsson komponerte Hidros 3 med tanke på at de involverte musikerne skulle sitte adskilt i hvert sitt avlukke med hvert sitt partitur og en stoppeklokke, med Jim O'Rourke som bindeledd med en mikser med input fra alle musikerne og distribuere sin mix ut til publikum. Foran O'Rourke, og med hans livemix som grunnlag, stod Gustafsson med kontrabass-saksofon, Kim Gordon (vokal) og Lindha Kallerdahl (prosessert vokal). Publikum beveget seg fritt i lokalet og kunne skape sin egen livemix. Dette er altså en underlig form for "orkestrert" og strukturert improvisasjon, kanskje uvanlig og ambisiøs, men allikevel relativt i tråd med flere av Gustafssons prosjekter som handler om musikk i skjæringspunktet mellom improvisasjon og komposisjon.

I lys av dette prosjektet, som lett kan døpes kunstmusikk fordi det ble fremført i et kunstagalleri, kan man også se på The Things tilnærming til rocklåter og Cato Salsa Experience som en del av Gustafssons større prosjekt, som i stor grad synes å handle om brobygging gjennom å bryte med konsvensjoner, tradisjoner og strukturer i musikkinstitusjonen. Gustafsson tar utgangspunkt i såvel populærmusikkens som kunstmusikkens mange fasetter for å tenke nytt, og et poeng som stadig følger hovedpersonene her er at han avslører en ganske sterk (sosiologisk) forståelse av mekanismene rundt musikken, og at han må han en usedvanlig bred og dyptpløyende platesamling.

Hidros 3 er et ambisiøst og morsomt prosjekt, ingen tvil om det. Heller ingen tvil om at man skulle vært der og opplevd det. Forventningene til utfallet var åpne, spørsmålet var vel heller knyttet til utfordringen denne drøye timen med musikk kunne tilby. Det finnes nok flere forskjellige innfallsvinkler til Hidros 3. De med et ståsted i Sonic Youths utgivelser på SYR og deres tolkninger av diverse kunstmusikk, bl.a. John Cage, nikker nok anerkjennende til denne leken. De som fryktet et utilgjengelig og komplisert stykke musikk har også fått det, men dette er ikke så utilgjengelig og introvert at det er umulig å høre på.

Variasjonen gjennom de ni sporene er stor, men det gjennomgående trekket er at lydnivået og balansen ligger på et sympatisk og behagelig nivå selv i de mest støyete partiene. Kim Gordon har skrevet tekstene som hun selv fremfører. Såvidt jeg forstår er de dedikert til Patti Smith, rockedronningen Sonic Youth (særlig Thurston Moore) og Gustafsson nærer dyp respekt for. Spor 9 inneholder tekstemessige temaer som har fulgt Calvin Klein-modellen Gordon siden det anorektiske Confusion Is Sex-sporet Shaking Hell til ungdommelig identitetskrise og motetyranni senere på 80-tallet. På spor 2 kan hun tidvis faktisk minne litt om Sidsel Endresen, selv om Gordon er bærer av en stemme som virker å være avskåret fra hennes eget følelsesliv. Det passer relativt greit i denne konteksten, men Gordon går noen ganger tom for fantasi og tilfører i de tilfellene lite til helheten i de aktuelle sporene.

Gitarene er de mest framtredende lydkildene, ikke rart siden Steve Shelley, Loren Mazzacane Cónnors, Thurston Moore, Lee Ranaldo og David Stackenäs spiller gitar. Det kan virke som det er Stackenäs (ANIMES) som innleder og som sammen med Connors preger de klimprende partiene på dette albumet. Ellers finnes det neppe en gitarlyd eller teknikk som ikke er i bruk her. Det er lite her som sier at Sonic Youth er involvert; det finnes ingen klassiske SY-harmonier mellom Ranaldo og Moore. Let heller hos Derek Bailey og Fred Frith for å finne likheter kanskje? De mest spennende lydene her er rautingen til Gustafsson på kontrabass-saksofonen. Han høres ut som en døende mammut som skriker i dødsangst når han tar av, og en forvirret kjempegorilla når han improviserer med lavere kraft. For et instrument! Kallerdahls vokalarbeid, som er kjørt gjennom elektronikk, har litt av den samme kvaliteten preger som Maja Ratkje, og spesielt hennes album Voice. Spor 8 er Kallerdahls spor, og kutt 5 hever hun opp til et albumets mest spennende med sin elektronisk manipulerte stemme. O'Rourke spiller nok en rolle i andre halvdel av denne låta, som jeg synes setter hele skiva i perspektiv da et kort Kallerdahl-strekk blir repetert flere ganger. Sporene forekommer altså ikke i real time gjennom hele skiva, og dette representerer et lite brudd med Hidros 3s dogme, om det fantes noe slikt.

O'Rourke har nok gjort en formidabel jobb i miksearbeidet med denne plata. Hidros 3 er en svært levende og organisk plate; det syder og bobler i alle kriker og kroker, og på alle nivåer. Det foreligger visstnok planer om slippe flere utgaver av råmaterialet fra denne seansen i Ystad (finnes det allerede en alternativ mix på vinyl?), noe som blir et må-ha-objekt etter å ha lyttet til foreliggende utgave.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: