cover

Crave and Collapse

Narcissus

CD (2004) - Century Media / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Hardcore

Spor:
Division Of The Figureheads
Crave And Collapse
Talented Prey - Weak Hunter
"rush"
Sound Of Silver
Pride/Politics
To James
The Recovery
Seveneight
Blessed Coma
Indifference Of Living
Anticardia
Grey

Referanser:
Led Zeppelin
Cave In
Tool
Cult of Luna

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Vakker og eksperimentell metalcore

Hardcore i en annerledes innpakning, med mange spennende sjangerinnblandinger og nydelige atmosfæriske innspill utenom det vanlige.

Blant de mangeartede og forskjellige hardcorehybridene er det utvilsomt skjult langt flere gullklumper enn hva jeg har klart grave fram til nå, og Narcissus' nyeste skive Crave and Collapse tilhører helt klart en av disse skattene. Dette er en progressiv og meget spennende eksperimentell avart av en skive som langt på vei klarer å imponere, og dette uten bruk av overpompøse synthstunts eller ambisiøse partier som har blitt gjort utpreget sære bare for å være nettopp det.

Noe av det som stikker seg ut mest på Narcissus' tredje fullengder er vokalen. John Pope har en høyst særegen måte å synge på, og akkurat dette var noe jeg irriterte meg kraftig over da jeg hørte albumet for første gang. Renvokalen hans er til tider margskjærende, klagende, ujevn og ikke alltid like ren (sjekk ut tittellåta, for eksempel). Den mer klassiske og mer ekstreme vokalvarianten som finner sted i de høyest tempererte partiene, fungerer derimot helt utmerket. Men akkurat dette irritasjonsmomentet ble et ikke-eksisterende problem etter flere gjennomhøringer. Fra å ønske at en annen vokalist skulle bli satt i hans sted, kan jeg ikke lenger se for meg at noen andre ville kle det musikalske landskapet like godt. Den såre, unike røsten hans og det høyst personlige uttrykket hjelper til med å plassere den riktige følelsen over det hele, og skaper den lille ekstra dimensjonen som trengs. Allikevel er det ingen tvil om at nettopp vokalen kommer til å skremme bort enkelte lyttere. Det er da også synd for dem, for det er på mange måter en fantastisk utgivelse vi har med å gjøre her.

Stemningsoppbygningen og ikke minst den konstante mengden av atmosfære er noe av det mektigste på hele Crave and Collapse. Som tidligere nevnt underbygges dette av vokalen, men også av enkelte velplasserte lydeffekter er med på å forsterke inntrykket. Sound of Silver, som for øvrig er den mest nedtonete og roligste låta av dem alle, avsluttes med ett spaca, mørkt og tiltalende lydbrus, og det samme er tilfellet på Seveneights' låtutfading, selv om lydeffektene er mer brumlende og maskinelle i formen her.

Selv om Cult of Luna og Narcissus ikke har stort mer til felles enn at de tilhører samme hovedgenre, dukker førstnevnte band stadig opp i tankene mine når jeg lytter til Crave and Collapse. Grunnen til det er nok begge bands evne til å lage kraftige drømmeaktige sekvenser proppet av gode partier som også er utrolig behagelige å lytte til. Riffene på dette albumet er herlige, og gitaren trakteres plettfritt. Komposisjonene er vanvittig godt sammensatte, og krempartiene formelig avløser hverandre på rekke og rad. Det bør nevnes at Led Zeppelin nok har vært en stor inspirasjonskilde for bandet. Bare lytt til mellompartiet i låta Pride/Politics. Stort mer Led Zeppelin-feeling enn det som hviler over dette riffet, vil det være vanskelig å fremskaffe.

Dette er nødt til å være en av de vakreste og varmeste utgivelsene jeg har hørt i 2004, og hvis enda litt flere partier av den mer ekstreme sorten hadde blitt prioritert, ville karaktergivningen av denne uten diskusjon ha endt opp som en ren sjuer fra meg. Men jeg savner en enda litt mer utagerende og aggressiv bruk av kontraster, så til tross for at dette er et album uten dødpunkter, ser jeg at forbedringspotensialet er tilstede.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo