cover

Destination Unknown

Ron Sexsmith & Don Kerr

CD (2005) - V2 / Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Voksenrock

Spor:
Listen
One less shadow
Lemonade stand
Reacquainted
Chasing forever
Counting on time
Only me
You've been waiting
Raindrops in my coffee
I've been away
Diana Sweets
Your guess is as good as mine
Tree-lined street

Referanser:
Nick Lowe
Jackie Leven
The Everly Brothers
Elliott Smith
Joe Henry
T-Bone Burnett
John Hiatt
Elvis Costello

Vis flere data

Se også:
Retriever - Ron Sexsmith (2004)
Retriever - Ron Sexsmith (2004)
Cobblestone Runway - Ron Sexsmith (2002)
Time Being - Ron Sexsmith (2006)
Time Being - Ron Sexsmith (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Destination known

Det er ikke noe feil med disse sangene. Selvsagt er det ikke det.

"So here it is... a collection of misfit songs sung by a couple of misfits..."

Dette er egentlig ikke noe annet enn ei ny Ron Sexsmith-plate. Det er han som har skrevet sangene, og det er han som synger dem, riktig nok med litt hjelp. Da jeg intervjuet canadieren våren 2004, i forbindelse med utgivelsen av albumet "Retriever", fortalte han at han jobbet med et nytt prosjekt der han skulle synge duetter med Don Kerr, mangeårig trommeslager og cellist i bandet hans.

Plata han snakket om, har fått tittelen "Destination unknown". Men jeg kaller den "Destination known".

Ron og Don har laget musikk sammen siden de møttes tilbake i 1987. Sangene på dette albumet ble skrevet samtidig som låtene på "Retriever". Lenge visste ikke Sexsmith helt hva han skulle gjøre med dem, for de føltes annerledes. Men så fant han ut at sangen "Only me" hadde noe av The Everly Brothers over seg. "I guess the light bulb came on over my head", forteller han selv i heftet som følger med denne plata. Etter å ha kikket nærmere på låtene, oppdaget Ron Sexsmith at samtlige kunne ha godt av tostemte harmonier. Og da kom han til å tenke på sin "brother in song", Don Kerr.

"Destination unknown" er blitt ei varm plate, med mye mandolin, akustiske gitarer, orgel og svale strykere. Det er så fint, så fint. Det er ikke ei sky på himmelen. Ron Sexsmith synger søte sanger om kjærlighet, om den store sommeren og drømmen om Diana Sweets.

Det handler om regndråper og tårer i kaffien, om hjertene som banker og sjelene som slår seg sammen. Et par av sangene, og særlig "Chasing forever", høres ut som noe Brian Wilson kunne ha skrevet for Frank Sinatra ei gang på slutten av sekstitallet. Ron Sexsmith blir mer og mer en crooner. Han minner også mer enn noen gang om Paul McCartney, slik den gamle Beatles-bassisten burde ha framstått i dag.

Det er ikke noe feil med disse sangene. Selvsagt er det ikke det. De er bare ikke fullt så rørende og vakre som vi er vant med fra Ron Sexsmith. "Destination unknown" er ei trivelig plate. Men det er også typisk bakgrunnsmusikk.

Andresortering, tenker jeg vi sier.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon

(ta:lik)

Bergfolket, myregubbenes og huldras instrument på det som ifølge vår skribent er årets norske plate.

Flere:

St. Vincent - Actor
Okkervil River - Down the River of Golden Dreams