cover

Dear Catastrophy Waitress

Belle & Sebastian

CD (2003) - Rough Trade / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Folk / Indierock / Twee-pop

Spor:
Step Into My Office Baby
Dear Catastrophe Waitress
If She Wants Me
Piazza, New York Catcher
Asleep On A Sunbeam
I'm A Cockoo
You Don't Send Me
Wrapped Up In Books
Lord Anthony
If You Find Yourself Caught In Love
Roy Walker
Stay Loose

Referanser:
Stars
Stereolab

Vis flere data

Se også:
Storytelling - Belle & Sebastian (2002)
I'm a Cuckoo - Belle & Sebastian (2004)
Push Barman to Open Old Wounds - Belle & Sebastian (2005)
Push Barman to Open Old Wounds - Belle & Sebastian (2005)
The Life Pursuit - Belle & Sebastian (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Melankoli møter glede...

Hva som skjedde da de skotske indiepoperne møtte mannen som har Frankie Goes To Hollywood, ABC og Tatu på samvittigheten.

Belle & Sebastian er på banen med sin femte plate. En positiv overraskelse som kan åpne dører for en ny og større skare av lyttere. Faktisk. Med Dear Catastrophe Waitress viser Belle & Sebastian en mer poppete side enn tidligere. Jeg tror det småperverse valget av ny produsent, Trevor Horn, har hatt en magisk effekt på de ujålete skottene.

Det er en god maratonlengde fra Horns tidligere samarbeider (han regnes som en de mest kommersielt suksessfulle produsenter på 80-tallet, kan nevne Frankie Goes To Hollywood, ABC og i dag: T.A.T.U.) og til Belle & Sebastian. Selv om dette høres ut som et iskaldt grøss, så er resultatet imponerende bra. Gjengen fra Glasgow smitter deg med deres originale gla'-melankoli. Det er ingen skam å smile selv om man har dype tanker. Instrumentene kjører lystig av gårde som en plystrende Postmann Pat, men ved siden av lurer de underfundige tekstene og de såre vokalene. Belle & Sebastian er heldigvis tro mot sitt melankolske anker.

Jeg antar at det eksisterer et par stykker der ute som IKKE gikk til innkjøp av den kritikerroste If You're Feeling Sinister fra 1996 og dermed ble stående (uten å falle) for de enkle, varme og folkete tonene. Selv foretrakk jeg oppfølgeren, den grønne plata, som jeg rett og slett syns er mer harmonisk og delikat. Et par ord til dere: Belle & Sebastian ble dannet i 1996 av Stuart Murdoch (singer/songwriter) og Stuart David (bass). De består ikke av én Belle og én Sebastian (noe jeg en gang fikk for meg...) men (i dag) av syv ulike individer. Navnet på gruppa fortjener dessuten en pris i kategorien "koseligste bandnavn". Vokalen, som henger på det emosjonelle treet, har sammen med de underfundige, folkete popmelodier trollbundet publikum siden begynnelsen. Bandets første plate, Tigermilk, ble kun trykket i 1000 vinyleksemplarer, og bytter eier i dag for rundt 400 pund!

"Laughing, crying, jumping and singing!" synger Murdoch i den brilliante You Don't Send Me, og det er akkurat de aktivitetene jeg ønsker å bedrive når jeg trykker play (litt mer hopping og synging enn latter og gråt... bare for å være uhyre presis). Ikke sånn å forstå at det er hæla i taket og tenna i tapeten, men jeg tror ikke B&S kan bli mer "crazy", for å si det sånn. Første singel ut, Step Into My Office, Baby er en solstråle av de sjeldne, du kan nynne hele dagen lang (og samtidig irritere dine omgivelser!). Jeg har vel aldri tidligere, altså til en Belle & Sebastian-låt, følt for å sporadisk bevege meg rundt i rommet (danse). Jeg lukter faktisk litt White Stripes her, hvis man ser bort fra det vokale - Murdoch og vennene hans synger fortsatt lunt og mildt. Apropos, så synes jeg å merke en aldri så liten kvalitetsreform til det stødigere på et vokalt nivå.

Jeg noterer meg at Stuart Murdoch i et anfall av gavmildhet har vært så snill å grave frem en sang fra sin skattekiste. Lord Anthony er en diamant av en låt, som stammer fra tida før B&S. Jeg vet ikke om det er den nesten bristende vokalen eller hva det nå er, men noe får meg til å tenke på Jon Blund, Peter Pan og Tingeling. Dytt hverdagen unna og synk ned i det poetiske tåkelandskapet. Dæven.

Jeg er som sagt imponert. Dette er et solid, fengende og smilende album, som fortsatt ivaretar deres ærlige og ujålete varemerke. Fin popmusikk, men noe stopper meg fra å svime av i ellevill begeistring. Det kan være at det nettopp er noe av den eldre magien, den særegne stemningen, fra spesielt If You're Feeling Sinister og The Boy With The Arab Strab, som har blitt pusset bort i prosessen. Trevor Horn burde ønske seg en grovere fil til jul hvis samarbeidet fortsetter. Uansett, dette er en plate som kan glede et stort publikum - det tviler jeg ikke på.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Harmonica Sam - Rocker No.1

(Enviken)

Denne utgivelsen er i all enkelhet fullkommen. Disse unge karene har skapt ei plate som kunne vært solgt i stedet for Viagra på apoteket.

Flere:

The Sea and Cake - One Bedroom
Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar