cover

Capitals

Ljungblut

CD (2007) - Voices Music & Entertainment (VME) / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Synth

Spor:
The Emblem
Bipolar Kid
All Nails Bitten Down
Facades
Touching a Flame
Still Can't Say I Love You
Is There Another Way Out
Tinnitus Doll
Iodine
Ride (It Out Again)

Referanser:
Seigmen
Zeromancer
Depeche Mode
Kent
Blackroom

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Hmmm...

Klart det er forventninger når man snakker om en av tidenes beste norske låtskrivere, og denne gangen når han dessverre ikke helt opp.

Noen ganger er man sin egen verste fiende, og i tilfellet Kim Ljung kan jeg forestille meg at den følelsen kan komme sigende iblant. Mannen står bak noe av det som har gjort sterkest inntrykk på undertegnede noen gang. Jeg snakker da selvfølgelig om tiden hans med Seigmen, om det skulle være noen som helst tvil. Mannen vet helt klart å skape sin helt unike lyd, enten det er med Seigmen, Zeromancer eller nå med Ljungblut. Så at disse nevnte har en felles signatur er selvfølgelig helt greit, for det er aldri noe tvil om hvem man hører på. Skive nummer to under navnet Ljungblut er uansett sjelden så interessant som den skulle ha vært. Og det kommer altså fra en som virkelig hadde lyst til at den skulle være det.

Det er tidvis upåklagelig melankolsk og forsiktig melodiøst, og produksjonen fra Alex Møklebust er som alltid knirkefri og organisk, nesten på en sånn måte at man begynner å kunne kjenne igjen produksjonsmønstre på tvers av prosjektene han er med på. Men i dette tilfellet kan det vel muligens ha like mye å gjøre med at Ljung her får hjelp fra flere gamle kjente i form av blant andre et par andre eks-Seigmen, nemlig Noralf Ronthi og Sverre Økshoff.

Etter The Other Side of All Things virket det som Ljung var klar for å ta litt flere sjanser, å la ideene få utløp i litt i nye retninger. Og selv om den lyriske delen av skiva naturligvis er sentral, så er ikke vokalen til Ljung i stand til å bære en hel skive. Ikke at det er noe galt med tekstene til Ljung, han er fortsatt i stand til å penne funderbare tekster, dog også dette varierer denne gangen. Det har det vel for så vidt gjort en stund. Så jeg tar meg selv i å ønske at flere av låtene her hadde fått et mer ambient og flytende uttrykk. Et uttrykk jeg føler det legges opp til flere ganger, for eksempel på Is There Another Way Out. Og jeg hadde lett foretrukket det foran denne mer nøytrale og streite låtrekken, om ikke annet så i det minste i uforutsigbarhetens navn.

Men når det er sagt, så er det helt klart noen solide nok låter her. Som på Touching a Flame, hvor det hele starter med en synth/gitar kombinasjon som Depeche Mode fans burde kunne kjenne seg igjen i, og hvor turen videre går til en mer sedat versjon av Ljungs hovedprosjekt for tiden, Zeromancer. Det samme gjelder Tinnitus Doll. Dog også Zeromancer gjorde seg mindre fremmed for mer melankolske saker på deres forrige skive, ZZYZX (2003). Og som motvekt til Zeromancer så kan jeg nok tenke meg at Capitals er en liten befrielse, med tanke på hvor industrielt og syntetisk det noen ganger kan fremstå.

Det i seg selv er jo ikke feil. Langt ifra, Ljung har bevist flere ganger at dette er noe han kan bedre enn de fleste. Og selv om ideen om en mer nedstrippet versjon av Ljungs låtskriverier er fristende nok, så er den ikke like bra gjennomført som den skulle vært. Det har nok havnet litt vel mye i autopilot denne gangen. Samtidig så vet man jo hva denne mannen er kapabel til å skape, og da er dette et stykke under par.

Capitals ender dermed opp som en helt grei, men ganske forglemmelig sak, dessverre.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon

(ta:lik)

Bergfolket, myregubbenes og huldras instrument på det som ifølge vår skribent er årets norske plate.

Flere:

Motif - Expansion
Håkan Hellström - Ett Kolikbarns Bekännelser