cover

The Departing of a Dream

Loren Mazzacane Connors

CD (2002) - Family Vineyard / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Drodling

Ettertenksom og impresjonistisk ambient, satt mot silhuettene av to tårn på vei mot Ground Zero.

Den 54-årige amerikaneren Loren Connors har faktisk drøyt 30 skiver, over like mange aktive år, bak seg før hans lavmælte gitararbeid for første gang møter ørene mine. Jeg er ikke helt overrasket: Connors' komposisjoner er så lavmælte at de nesten ber om unnskyldning for at de i langsomme drag trenger gjennom stillheten, og ber om frekvensiell audiens hos lytteren.

Fra Connors' biografi leser jeg at han er en relativt mangefasettert musiker som opp gjennom årene har delt sitt gitararbeide med folk som den japanske gitareksperimentikeren Keiji Haino, Lee Ranaldo og Thurston Moore fra Sonic Youth, folk-sangeren Kath Bloom og blues-progerne Haunted House. Ved siden av har han siden 1988 levert en årviss stabil katalog av solo-arbeider, og når jeg sier solo-arbeider så mener jeg det i ordets rette forstand: Connors styrer nemlig hele butikken selv, og sørger egenhendig for at de sparsommelige gitartonene får følge av naturlyder, mildt overbyggende frekvenser og en MINImalistisk perkusjon.

The Departing Of A Dream bærer preg av at World Trade Center-attentatet 11. september 2001 var en skjellsettende opplevelse også for Loren Connors. Titlene speiler kontemplasjon over hendelsen, noe som samtidig er noenlunde talende for albumets ettertenksomme - og kanskje nølende - utfoldelse av søkende gitarmønstre. Nå er det ikke nødvendigvis noen forutsetning å ha bildene av de brennende Twin Towers på den indre skjermen for å ha utbytte av Connors stemninger. Albumets siste spor, And Silence, kan like godt løsrives fra denne konteksten for å fortelle noe om hans musikalske filosofi. Materialet på The Departing... har nemlig et klart dominerende fokus på stillheten mellom tonene, hvilket kan gjøre det vanskelig å samle de enkelte gitartonene til melodiske sammenhenger - ingen nynneplate med andre ord, og flere enn meg vil nok i tillegg merke at stillheten brukes til å oppløse de vage strukturene. Således når ingen av komposisjonene en "konklusjon". De formidler snarere en emosjonell rastløshet, hvilket jeg tolker som Connors oppfordring til nettopp ettertanke hos lytteren.

I klare ord: The Departing... er et 34 minutter langt stykke improvisert ambient, som kreativt sett strekker seg et godt stykke utenfor el-gitarens tradisjonelle bruksområde. Det er et utrolig lavmælt og rolig verk, og det merkelige er at albumet nettopp krever at du faller til ro før du paradoksalt nok vil oppleve denne nevnte rastløsheten. Dersom du kjenner Michael Brooks impresjonistiske gitarambiens, er det den mest konkrete referansen jeg kan gi. Andre holdepunkter er Rothko, Daniel Lanois når han er i sitt gitareksperimentelle hjørne, Biosphere rundt perioden med Substrata og Neil Young da han satte soundtrack til Jim Jarmusch' film Dead Man. Sov godt, og drøm ettertenksomt.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Hardingfelepsykedelia
The Low Frequency In Stereo + Nils Økland = Hardingfelepsykedelia.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Synes vel ikke det var så...
26.11.14 - 10:37

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day