cover

Outside Our Gates

Liz Durrett

CD (2008) - Warm / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Akustisk / Folk / Indiepop

Spor:
Wake to Believe
Wild as Them
In the Eaves
We Build Bridges
Lost Hiker
All of Them All
Note For a Girl
You Live Alone
Always Signs
Not Running
The Sea a Dream

Referanser:
Cat Power
Phosphorescent
Mazzy Star
Tiny Vipers
Haley Bonar
Beth Orton
Iron & Wine
Smog
Julie Doiron

Vis flere data

Se også:
The Mezzanine - Liz Durrett (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Nattergalen

Durrett går inn i skogens dyp på jakt etter låter som kryper under huden inn.

Jeg elsker stemmen til Liz Durrett. Den er en mild aftenbris som tar oss i hånden, fører oss gjennom høstfargene og inn i nattens og drømmenes verden. The wind is a dream, laid out for you...

Hun leverer mye av det samme her som på forgjengeren The Mezzanine i 2006. Stemmen som aldri heves er naturlig i front; hviskende, raspende og sensuellt innbydende, med drømmeaktig slør og en nagende urolighet. Men det er også utvikling å spore. Instrumenteringen er fyldigere og arrangementene er mer gjennomarbeidet. Hør for eksempel den velkomponerte og sjelfylte blåserrekken på You Live Alone, den nærmest popaktige Wild as Them, eller det urolige krattet av ulyd som skaper urovekkende stemning på In the Eaves. Her kan det være naturlig å minne om hennes onkel, Vic Chesnutt, og det uttrykket han fikk til på North Star Deserter (2007) sammen med musikere fra Constellation-etiketten.

Round, round goes the clock
My panic sound like tick tock
Night, oh night, move on
your clutch is much too strong


Slik innledes platen med gripende Wake to Believe. Den blomstrer opp med fyldig instrumentering etter hvert, som om Durrett vil holde nattens spøkelser på avstand ved å invitere masse gjester inn til seg. De skygger likevel ikke for grunntemaet som hele tiden ligger til grunn, og avslutningsvis står hun igjen alene og gjentar den samme åpningslinjen. Dette er en flott åpningslåt som varsler om noen av de elementene som er nevnt.

Jeg har særlig sans for den mørke twangen, den primitive rytmen og de forstyrrede strykerne på Always Signs, hvor hun deler noe av den ubehagelige sørstatsgotiske stemningen som Carla Bouzoulich eller Paula Frazer tidligere har blottlagt for oss. På den andre, men egentlig samme, siden: Akustisk gitar og en stemme stor som stjernehimmelen over Athens, Georgia. Det er Durrett alene mot natten. Myke tangenter legger seg inntil hennes bedende røst. Det er disse øyeblikkene jeg setter størst pris på med denne unge artisten. Not Running, We Build Bridges, Lost Hiker, disse gripende øyeblikkene av naken tristesse og nærhet.

Outside Our Gates vaker mellom ensom nattergal og en mer kollektiv prestasjon. Liz Durrett har styrken til å bære begge uttrykk på sine skuldre. Hun er bedårende uten å være svak og innbydende uten å bli klam. Med det besitter hun kvaliteter som jeg er i stand til å sette stor pris på hos slike artister.

The Mezzanine har vist å være et sjeldent stabilt og trofast følge det siste året. Et blikk på min Last FM-liste avslører at hun rager helt der oppe sammen med alle skjeggmennene i spilletid. Outside Our Gates vil neppe senke hennes posisjon. Jeg kastet en sterk femmer etter Durrett forrige gang, og gjør det samme nå. Igjen med håp om at det er en vurdering som vil vekke interesse, mer enn å skape for høye forventninger. Hvis denne har like sterke egenskaper som forrige gang, vil den også vokse over tid - og er du riktig heldig kan den bli en kjærkommen venn du vil få glede av lenge.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Richmond Fontaine - Post to Wire

(El Cortez)

Dei er ømme, dei er eksplosive og dei fortel skarpsindige historier frå den amerikanske sidelinja.

Flere:

Tom Waits - Blood Money
Bonnie Prince Billy - The Letting Go