cover

Supernatural Equinox

Outrageous Cherry

CD (2003) - Rainbow Quartz / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Psykedelia / Retropop

Spor:
Girl You Have Magic Inside You
A Song For Someone Sometimes
Young and Miserable
This Evening
The Orgone Vortex
Desperate Times, Desperate Measures
See Through Everything
Supernatural Equinox
If You Want Me
Psychic Wheels
Saturday Afternoon
(I Know) You're Both of Me
See You Next Time

Referanser:
The Byrds
The Rolling Stones
Jefferson Airplane
Love
Plasticland
Plan 9
Cosmic Rough Riders

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Hallusinogent og glemt

Jeg er faktisk glad for at at mitt tredje øye aldri har fått sjansen til å åpne seg.

Husker dere de gode, gamle dagene da LSD, sopp og andre hallusinogene stoffer var en viktig del av populærkulturen? Ikke jeg heller.

Outrageous Cherry tok navnet sitt fra et hårfargeprodukt. Billig poeng følger; det kan virke som om hovedmann Matthew Smith har brukt litt for mye av mora sin hårfarge. En usunn fiksering på alt syrete gjør det vanskelig for meg å ta de skandaløse kirsebærene helt seriøst. Jeg mener: Latterlige klær. Flåsete syrefloskler som "through parallel dimensions", "spectral projections", "psychic wheels" og "supernatural equinox". Baklengs gitarer, uendelige "wah wah"-gitarsoloer, overbruk av østens strengeinstrumenter og "far out" plink-plonk i tide og utide. Jeg er faktisk glad for at at mitt tredje øye aldri har fått sjansen til å åpne seg.

Matthew Smith har heldigvis en tidvis utmerket sans for gode melodier. Så lenge disse overskygger tekstmessige floskler og syrete produksjonsjåleri, er jeg helt på bølgelengde. Jeg tenker for eksempel på den utmerkede "Saturday afternoon", den ranglete "Song for someone sometimes", eller fengende "This evening". Nedstrippet kunne alle tre sanger like gjerne ha ramlet ut av "Elephant 6"-felleskapet. "See through everything" er ganske ok, selv om den høres ut som Oasis med en litt mindre klagende vokal. "If you want me" er også ganske morsom. Resten er bare småkjedelig og, ærlig talt, slitsomt i lengden.

Kanskje det bare er meg, i min uvitenhet som betegner Outrageous Cherry som et syreband. Mange ville kanskje si at dette likner på sekstitallspop som Beach Boys og The Byrds. Andre ville kanskje kastet Velvet Underground-referanser vilt om seg. Greit nok. Jeg for min del lukker øyne og ører, tenker syreband  og skriver en ekkel, kort "smartass"- anmeldelse.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 5/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


No Age - Everything In Between

(Sub Pop)

No Age er fremdeles No Age, de er bare blitt enda bedre.

Flere:

Nas - Street's Disciple
Jaga Jazzist - One-Armed Bandit