cover

Hope to Her

Thomas Denver Jonsson & The September Sunrise

CD (2003) - Kite

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Utsøkt debut fra svensk singer/songwriter

Thomas Denver Jonsson utforsker et alt-country landskap som mange Gram Parsons, Wilco, Neil Young eller Whiskeytown fans vil kjenne seg igjen i.

Svenskene kan vise til flere sterke låtskrivere som Kristofer Åström og Christian Kjellvander, nå kan de føre Thomas Denver Jonsson til denne listen. Ikke bare har han utgitt en sterk plate innen americana-genren, men han har skapt den beste debutplaten jeg har hørt på lenge. Hope to Her er en plate som går inn umiddelbart, men som samtidig blir bedre og bedre for hver gang du spiller den.

Thomas Denver Jonsson tar oss med på en reise gjennom 12 egenkomponerte låter som mest omhandler kjærligheten og dens smerte. Platen er halvakustisk og lydbildet krydret med flittig bruk av pedal steel og munnspill. Det varmer virkelig godt rundt hjertet når man hører den flytende steelen leke seg i bakgrunnen på mange av låtene her. Produksjonen har dessuten en live-følelse over seg som får sangen til å virke mer ekte. De som ikke likte alle studiofinessene på den til tider overproduserte debutplaten til Christian Kjellvander (Songs From a Two-Room Chapel, 2002) vil føle seg mer hjemme i Thomas sin verden. Han har en varm stemme med nok sårhet til å spre sin melankoli. Vokalmessig kan Thomas minne både om Ryan Adams, Neil Young og til tider Will Oldham. Dette høres kanskje ikke grensesprengende ut, og jeg skal ikke påstå at det er det heller, men kombinert med hans låtskrivertalent bør dette være en artist for framtida.

Hope to Her begynner med First In Line, og man skjønner med en gang at det er solide saker man har brukt penger på når Denvers såre stemme glir inn i den flytende miksen av kassegitar og pedal steel. Når han synger "It's hard to live and it's hard to die and it's hard to give your heart away" melder gåsehuden seg for alvor. 24 Seven er en låt drevet av enkel kassegitar-rytme og litt piano. Her stemmer Jessica Magnusson i med nydelig harmonisang - jeg tar ikke hardt i når jeg sier at dette er det vakreste øyeblikket på plata. Shades of Green betyr enda mer steelgitar og med masse munnspill som gir Neil Young-assosiasjoner. Linjen "On the day you die I die too" er bare et eksempel på at Denver er en låtskriver som virkelig heller ut sjelen sin på papiret når han skriver.

Herlige Black and Blue (Pale Angel You) er Ryan Adams opp av dage, og på Come On Up imponerer Jonsson med kanskje den beste linjen på hele albumet: "All the virgins die on the radio, don't you see we're all gonna die in here". Mallards er den potensiella radiohiten fra albumet, men fengende melodi og et nydelig refreng som man må høre om og om igjen - det er bare å smile bredt og synge med når Thomas og bandet stemmer i med: "It should have have been you, my old forgotten love". Dette er helt klart et av de store høydepunktene på skiva. Road Runner og Crushed Ladybug avslutter dette flotte albumet, og det er ikke måte på hvor inderlige og fengende disse to er. Man får gåsehud og klump i halsen når Thomas synger: "Daybreak is a dying bride, daybreak is a song you can't hear" på sistnevnte.

Et helstøpt album fra begynnelse til slutt, og jeg tør love deg at Hope to Her vil bli en god venn som du kommer til å spille om og om igjen. Uten et svakt spor, men med sterke akustiske og lett slentrende country-rock låter. Thomas behersker en kombinasjon av treffsikkerhet og et til tider poetisk språk som er lett å like, men ikke lettvint på noen som helst måte. Dette er nok grunnen til at jeg aldri måtte strekke meg etter fjernkontrollen, platen blir aldri kjedelig eller platt.

Det er vanskelig å finne noe negativt å si om dette albumet, men jeg kan jo trekke frem at produksjonsmessig er ikke dette akkurat nyskapende. Lignende har blitt gjort før og vil bli gjort igjen. Men Thomas Denver Jonsson overbeviser, både som musikker og låtskriver.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Simon Joyner - Out Into the Snow

(Team Love)

Ein løyndom verdt å avsløre: Simon Joyner er ein av dei aller beste songtekstforfattarane på denne sida av Blood on the Tracks.

Flere:

Ben Weaver - Hollerin' At a Woodpecker
Fila Brazillia - Jump Leads