cover

Twelve O'Clock Tales

Hilde Marie Kjersem/Jon Eberson Duo

CD (2005) - Curling Legs / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Standards

Spor:
Autumn In New York
Black Coffee
When Sunny Gets Blue
All Night Long
Moon River
When You Wish Upon A Star
Buddys Blues
Angel Eyes
Everything Happens..
But Beautiful
As Time Goes By
Lush Life
My Romance
Born To Be Blue 2
We'll Be Together Again

Referanser:
Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet
Come Shine

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Storytelling standards

Litt opp og ned for Eberson og Kjersems standardtolkninger.

Jon Eberson har for det meste drevet med jazzrock, og han vært med på mangfoldige plater i over 30 år. De siste årene har han i større grad begynt å interessere seg for jazzstandarder, og han har gjort en rekke innspillinger med et repertoar derfra. Eberson er også en inspirerende lærer for unge jazzstudenter, og blant dem er Hilde Marie Kjersem. Hun ga i fjor ut plate med TUB Quartet, et band hun leder og komponerer for selv, og dette er hennes andre plateinnspilling. Eberson har tidligere samarbeidet med vokalister som Radka Toneff, Sidsel Endresen og Magni Wentzel. Derfor har Kjersem noe å leve opp til når hun slipper plate med Eberson.

Jazzens standardlåter er for det meste hentet fra populærmusikkens klassikere fra 1920- og 1930-tallets amerikanske musikk- og underholdningsindustri, og gjennom utallige versjoner har disse låtene blitt frarøvet sin opprinnelige kontekst, betydning og funksjon. Fordi de har blitt en fast del av jazzrepetoaret har de blitt standardlåter. I de vanligste tolkninger av standarder i jazz bruker man kun melodien som springbrett ut i improvisasjoner over akkordskjemaet, og man har muligheten til å tilføre noe eget ved for eksempel å reharmonisere låten eller basere den på et groove eller riff. I den siste tiden har Come Shine og Solveig Slettahjell Slow Motion Orchestra gjort stor suksess med egne nyskapende arrangementer av standardlåter.

På 12 O'Clock Tales nytter det ikke å lytte etter snedige reharmoniseringer, fengende groover eller innovative improvisasjoner. Det er heller ikke der Eberson og Kjersem ønsker å være. Her settes låta i sentrum. Det er få gitarkor, og vokalkor finnes ikke. For å få det beste ut av denne plata må man lytte på teksten, melodien og fremføringen, ikke ulikt hvordan man lytter på singer/songwritere. De nedstrippede arrangementene gir en tilstedeværelse som gjør at det er på detaljnivå man merker finessene, som for det meste ligger i Kjersems vokal. Hun er velskolert og behersker stemmen sin utrolig bra. Hun har et uttrykk basert i jazztradisjonen, blandet med nøkterne soulelementer og tidvise bluesy fraseringer. Når hun synger i det lyse registeret med mye luft i tonen, høres det ut som stemmen er i ferd med å sprekke. Det gir gåsehud. I tillegg må hun krediteres for teksttolkningen. Hun virker oppriktig i sin sang og formidler teksten så den blir oppfattet som en fortelling. Dessverre er ikke diksjonen alltid like bra, noe som er veldig viktig når fokuset ligger så sterkt på teksten som det gjør på denne plata.

12 O'Clock Tales består også av tre instrumentallåter. De er neppe interessante for andre enn gitarjazz-entusiaster, for Ebersons greier ikke å gjøre disse låtene interessante alene. Han viser at han er en habil jazzgitarist, men jeg savner litt mer flyt i spillet hans.

Duoformatet er krevende, og man kan stille spørsmål om hvorfor det kun er gitar og vokal på denne plata. Når Eberson må overdubbe seg selv for å kunne både kompe og spille leadgitar hadde det kanskje gjort seg med bass eller piano? Det nære og vare preget blir ikke ødelagt om man utvider besetningen. Da kunne også plata blitt mer variert og interessant.

Vokalen til Kjersem gjør plata mer tilgjengelig for folk som ikke er vant til jazz, og når det er svært få improvisasjoner bør tilgjengeligheten øke ytterligere. Dette kunne vært en pop-plate hadde det ikke vært for at harmonikken og melodikken er jazz. På den andre siden handler jazz for mange om å kaste seg uti og ta sjanser, noe det knapt gjøres på denne plata. Når det først skjer er denne musikken i sitt ess. Derfor er sporene When Sunny Gets Blue og All Night Long platas høydepunkt, mens både bluesen Black Coffee og Angel Eyes fungerer veldig bra. Resten av materialet faller litt igjennom, og plata i sin helhet har et sprikende preg som er langt fra like bra som de nevnte enkeltlåtene.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kloster - Coastal Research - ideas, drafts and sketches recorded by Kloster

(Between Clouds / Washington Inc.)

Fredfulle bønner fra Danmark: Kloster innbyr til 40 minutter med sjelefred og åndelig styrke. Og ikke minst vakker musikk.

Flere:

Sufjan Stevens - The Age Of Adz
Aphex Twin - drukqs