cover

Distant Relatives

Nas & Damian Marley

CD (2010) - Republic / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Rap / Reggae / World

Spor:
As We Enter
Tribal War
Strong Will Continue
Leaders
Wisdom
Count Your Blessings
Dispear
The Promised Land
In His Own Words
Nah Mean
Friends
My Generation
Africa Must Wake Up

Referanser:
Bob Marley
The Ethiopians
The Very Best

Vis flere data

Se også:
Illmatic - Nas (1994)
Street's Disciple - Nas (2004)
Hip Hop is Dead - Nas (2006)
Greatest Hits - Nas (2007)
Untitled - Nas (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Det beste fra to verdener

Slektsfusjonen mellom rap og reggae kan være den beste ideen begge sjangre har hatt på lenge.

Slektskap står sentralt på Nasir Jones og Damian Jr. Gong Marley sin etterlengtede førsteutgivelse sammen. Både Nas og Damian vokste ut av familier hvor fedrene var respekterte musikere innen hver sin sjanger; Olu Dara i jazz/soul og Bob Marley i reggae. Nå har de to gått sammen om å forene slektskapet mellom rap og reggae med utgangspunkt i menneskehetens arnested Afrika. Noe er fryktelig galt med vestlige lands forhold til Afrika, og Nas og Marley ønsker å gjeninnføre tanken om det varme kontinentet i sør som opphav til alt menneskeliv på jorden.

Derfor vil de også donore alt overskudd til å bygge skoler i landet. I et intervju med Rolling Stone uttalte Marley at motivasjonen for å lage en veldedighets-plate var å lage én med nok musikalsk pondus til å være noe de var stolte av: We want this to be something you'd play in your car.. Og i sommer vil nok mange lyttere sveive rutene på bilen til bunns og synge med til Strong Will Continue, The Promised Land og hit-singelen As We Enter. Antakgeligvis blir jeg også en av de.

For det er noe herlig forfriskende ved dette samarbeidet. Nas har alltid vært opptatt av sjangerblanding og finne nye veier for musikken og stemmen sin. Distant Relatives er i den tradisjonen enda et vellykket forsøk på å gjøre seg selv definerende i bransjen. Ikke bare får han fritt utløp til å komme med politiske sleivspark (som på den eminente Nigger Tape), han får også anledning til å vise hvilken styrke han har i seg som rapper. Distant Relatives er nemlig fulladet med krevende produksjoner i alt fra de seigere gunja-beatsene til de åpenbare radiosinglene; Nas mestrer noe bedre enn annet, men alltid med en autoritet og språklig balanse som få kan matche han på.

Platen er produsert av Damian sammen med broren Stephen, og er i seg selv et imponerende lappeteppe av tradisjonsmusikk fra Afrika, Jamaica og ikke minst Usa. Kombinasjoner som baner vei for en rekke Billboard-vennlige bidrag med et budskap så velbalansert mellom kunnskap og idealisme at det er vanskelig å ikke la seg rive med, både med tanke på innhold og lyd. Platen kan derfor være den beste ideen som er kommet ut av både rap og reggaebransjen på lang tid. Selv om det på langt nær er nyskapende, er det likevel fylt med så herlig mye entusiasme og smittende iver at det tar begge sjangrene tilbake til utgangspunktet, og viser dermed noe av poenget med denne utgivelsen: de har begge samme musikalske røtter.

Det er mye venstreradikal populisme spredt utover denne utgivelsen, og til tider står det i fare for å bikke fullstendig over i å være en røykfull reggaeklubb med naive visjoner om verdensvennskap og rettferdighet til alle. Det er kanskje et urealistisk hippieprosjekt fra godt voksne og politisk aktive musikere dette, men jeg er tilbøyelig for å falle til knes i begeistring når innflytelsen de to opplagt har hatt på hverandre i studio bringer frem det beste fra to verdener. Hør bare på hvordan Nas skinner på The Promised Land, en låt hvor absolutt alt klaffer for denne utgivelsen.

Bridging The Gap var navnet på en av låtene fra albumet Streets Disciple hvor Nas sammen med faren forsøkte å fusjonere jazz/blues med rap. Distant Relatives er navnet på platen hvor slektskapet dyrkes i alle ledd på jorden, men aller mest som et vitne om vellykket musikalsk samarbeid på tvers av verdensgrensene.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Sea and Cake - Everybody

(Thrill Jockey)

Når værgudene svikter er det godt det fins band som The Sea And Cake.

Flere:

Father John Misty - I Love You, Honeybear
Fe-mail - Syklubb Fra Hælvete