cover

We Love Life

Pulp

CD (2001) - Island / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Indierock / Elektronika

Spor:
Weeds
Weeds II (the Origin of The Species)
The Night That Minnie Timperley Died
The Trees
Wickerman
I Love Life
The Birds In Your Garden
Bob Lind (the Only Way is Down)
Bad Cover Version
Roadkill
Sunrise

Referanser:
David Bowie
Roxy Music
Stereolab
Blur
The Boo Radleys

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Pulp støyer, men langt fra nok

Det ultimate ikonet på britisk 90-talls poparroganse er ute med nye ironiske betraktninger.

Pulp har eksistert som band siden sent 70-tall, men fikk ikke noe stort kommersielt gjennombrudd før i 1995 med platen Different Class, selv om en del allerede hadde merket seg dem med His N' Hers fra året før. Bandet har opp gjennom årene gjennomgått mange utskiftninger, men frontfiguren Jarvis Cocker har vært med helt fra starten i 1978.

Siden gjennombruddet på midten av 90-tallet har Pulps musikk vært preget av klassisk popsnekkeri iblandet en dæsj glam, en dæsj elektronika og en dæsj svulstig orkestrering, samt Jarvis Cockers halvarrogante måte å synge sine kritiske og ironiske tekster.

Årets utgivelse, We Love Life, avviker ikke i nevneverdig grad fra formelen som ga Pulp deres gjennombrudd for seks år siden. Albumet inneholder 11 melodier som klokker inn på i underkant av 55 minutter. Ikke overraskende er hovedtyngden av melodiene mid-tempo poplåter med Cockers slepende, halvveis snakkende stemme som et bærende element. Den eneste lille overraskelsen på We Love Life er at Pulp for en gangs skyld hengir seg i noe som er tilnærmet lik ren støy ved et par anledninger (blant annet på I Love Lifes avslutningsparti). I tillegg er det en aldri så liten overraskelse at Jarvis Cocker og hans Pulp har gått over fra å skrive direkte om mennesker og deres hverdagslige skjebner, til å bruke mer og mer metaforer for å få fram poengene sine. Og som metaforer bruker de nesten urovekkende mange ting fra naturen,- her er det fugler, trær, solskinn og hager over en lav sko.

Alt i alt er We Love Life slettes ikke noe dårlig utgivelse. Overraskelsen (og gleden) med denne platen er at Pulp komposisjons- eller arrangementsmessig er i bevegelse gjennom å driste seg til å være litt mer rufsete enn tidligere. Skuffelsen ligger i at de ikke tør trekke det mye lengre. Sammenligner man We Love Life med hva som gis ut generelt i disse dager, er dette en langt over gjennomsnittlig god plate. Sammenligner man den med hva Pulp har gjort tidligere er den ikke mer enn ok, og da hovedsakelig fordi Pulp ikke viser nevneverdig vilje til å endre en allerede brukt formel.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Leonard Cohen - Live at the Isle of Wight 1970

(Columbia)

35 år gamle Leonard Cohen leter etter seg selv og sitt eget uttrykk på scenen i 1970. Resultatet er eviggrønn ekstase.

Flere:

The Sea and Cake - Everybody
The National - High Violet