cover

Before & After

The Wannadies

CD (2002) - National / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Collegerock

Spor:
Little By Little
Nothing Wrong
Piss On You
Skin
Uri Geller
All Over Me
Disko
Singalong Son
Come With Me (Till Things Get Better)
Happy
Can't Stop You
Love Letter

Referanser:
Weezer

Vis flere data

Se også:
Yeah - The Wannadies (1999)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Poenget som forsvant

Det er ikke noe morsomt med enkel svensk turbo-poprock lenger.

Svenskene fra Skellefteå har ikke latt høre fra seg siden 1999 (Yeah), men jeg har vel strengt tatt ikke savnet The Wannadies nevneverdig. Yeah var en kjedelig affære, ganske fri fra de fengende poprock-bitene som utgjorde de tidligste innspillingene. Det virker ikke som at de tre mest sentrale medlemmenes London-opphold de siste årene har gjort nevneverdig verken med form eller innhold. Og når man lager kjappe, kontante og melodiske rockelåter for det "brede publikum" hjelper det svært, svært mye om disse låtene sitter som en stram pologenser fra starten av, eller så har man vel tapt sitt publikum ganske kjapt? Hvis man skal kalle The Wannadies et band som derfor er avhengig av å lage "hiter", så er det lenge siden jeg syntes det kom noe tilnærmingsvis hit-aktig fra denne kanten.

Med Before & After kommer da spørsmålet om det er noe nytt å spore, eller om bandet virkelig begynner å tape sin verdi. Svaret er vel enkelt og greit: her holder vi på som før. På samme måte som at Weezer med sin Maladroit (2002) begynner å kjøre seg inn i et lite givende spor, er The Wannadies på vei inn langs E6 til Ingensteds. Little By Little, som åpner Before & After er nok en slik etterlyst fengende låt, men videre følger det bare suppe kokt på en tynnere og tynnere spiker. Urteite Piss On You er en platt og barnslig låt, som bidrar til å fordumme hele plata - en slags disse-låt i Titten Tei-format. Det virker som om The Wannadies ikke klarer å svømme helt opp til overflata denne gangen (heller). Her er mange "oh yeah"-rop, mye av vokalist Pär Wiksten som leker med å høres ut som han synger gjennom telefonen og mye intetsigende sludder. Etter mange runder er det kun førstesporet jeg orker å komme tilbake til, de andre låtene interesserer meg like mye som naboens hagenisser.

The Wannadies er ikke nevneverdig sterke på tekstfronten, ikke nevneverdig flinke til å spille sine instrumenter, men har ved enkelte anledninger laget noen klart minneverdige låter. I min skuffelse får jeg lyst til å kalle dem et singelband som ikke lenger klarer å produsere særlig med interessante singler. Da sitter man strengt tatt kun igjen med platecoveret, for de av vinylgenerasjonen som fremdeles er opptatt av slikt. Og når da coveret i sin tur er meningsløst og platt er det egentlig bare å begynne å grine.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon

(ta:lik)

Bergfolket, myregubbenes og huldras instrument på det som ifølge vår skribent er årets norske plate.

Flere:

Motif - Expansion
Portishead - Third