cover

Mount Eerie

The Microphones

CD (2003) - K Records / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Lo-fjols til høyfjells

Et storslagent konseptalbum i lo-fi format av Phil Elvrum. Ambisiøst, men vellykket.

Det ryktes at norskættede Phil Elvrum har buret seg inne på en isolert hytte et sted langs Nordlandskysten. Jeg aner ikke hva vokalist og låtskriver Elvrum bedriver tiden med der, men hvis han lar seg inspirere av Nord-Norge i like stor grad som sitt fødested Anacortes, Washington, så kan han gjerne bli værende en stund for min del. Hans sjette hele album (tror jeg det må være) under navnet The Microphones er nemlig et slags konseptalbum løselig basert på Mt. Erie, og slik fjellet rager over hjembyen på Fidalgo Island rager denne utgivelsen på utsiden av det meste vi kjenner som lo-fi/skranglerock.

Mount Eerie er et slags konseptalbum om fjellet, havet, livet, døden og... ja, sikkert mye annet kjenner jeg Elvrum rett. Platen er delt inn i fem lengre avsnitt; the Sun, Solar System, Universe, Mt. Eerie og Universe, så dette er ingen skive man lett kan skippe til favorittsporet. Her er det helheten som gjelder, og Mount Eerie er en plate man helst nyter i sin helhet. Det er såpass mye som skjer i hvert avsnitt at det er vanskelig å bryte de opp uansett.

Kvarterpluss lange the Sun er en merksnodig start som i hovedsak er oppbygd av trommer og perkusjon. Den starter som en stille, tåkefull morgen ute ved kysten. San Juan-øyene er skjult av skodde og man hører bare tåkeluren av en ferge som sakte næmer seg land, samt lyden av knitrende og pulserende hjerteklapp. Ut av fergen stiger så en flokk indianere, på hjem til Swinomish-reservatet kanskje, som starter på en rytmisk og fengende regndans der ute på havna. Dette suggererende partiet minner om - ja, det minner meg av alle ting om Mayhems Witching Hour (fra Deathcrush-skiva)! Dette tribalistiske elementet er noe Elverum lar være gjennomgående, ikke bare på the Sun, men gjennom deler av hele Mount Eerie. 11 minutter går før vokalen kommer frem, alene i skjør og skjelvende prakt, før den vaskes bort i hvit støy: "See me waving my handkerchief to the shore, see my arm raised hiiighh.." the Sun er i sannhet et modig åpningsspor, og korte Solar System er nesten befriende lett å høre på i forhold, som en lett, melankolsk akustisk vise det ikke er vanskelig å falle for finner vi platens mest umiddelabare fire minutter her.

Mount Eerie består ellers av flere partier, og er fylt med så mye innfall og utfall av vekslende karakter at den aldri blir kjedelig å høre på. Her står snutter av nydelig lo-fi, folk og skjør rock side om side med heftig trommelomme, mannskor, trompeter, støygitarer og ellers en passe porsjon med obskuriteter, drømmer og mareritt, lyder og ulyder. Elvrum er en særegen kunstner, med en klar formening om hva han vil formidle. Han uttalte et sted at de andre platene omhandlet flammer, vann og luft, så er denne tilegnet jorden og fjellet. Han har også fortalt om hvordan enkelte av gjesteartistene (fra bl.a Little Wings, D+ og Calvin Johnson) ble tildelt ulike oppgaver i dette rollespillet på forhånd, eksempelvis skulle en være Døden mens en annen fikk rollen som en fugl som spiser opp Elvrums døde kropp... Han har også lagt til grunn andre mer eller mindre filosofiske forklaringer om konseptet, men jeg for min del våger meg ikke til å nærme meg en slags "forklaring" på hva han egentlig mener, uten å høre nærmere med mannen selv. I første omgang er vel det viktigste at musikken fungerer, og det gjør den. Mount Eerie er resultatet av storslåtte ambisjoner i møte enkle virkemidler som blir en slags rockeopera av lo-fi format. Phil Elvrum har igjen bevist at han er å regne med som en halvmystisk og spesiell artist langt på siden av de fleste av vår tids navlebeskuende gitarplukkere.

Og nå sitter han altså i snødrevet oppe i Nord-Norge, mens han kanskje betrakter Hurtigruta gynge forbi. Gudene vet hva vi kan vente oss når han kommer tilbake derfra.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #62: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 6

Det handler om gammelmodige heltefigurer i tegneseriene når vi vender blikket mot bladkiosken og det norske tegneseriemarkedet i nostalgiens syttitall.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

DRUMMER WANTED - NORGES TURN...
26.06.14 - 22:35

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo