cover

Keep On Your Mean Side

The Kills

CD (2003) - Domino / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Indierock

Spor:
Superstition
Cat Claw
Pull A U
Kissy Kissy
Fried My Little Brains
Hand
Hitched
Black Rooster
Wait
Fuck the People
Monkey 23
Gypsy Death and You

Referanser:
Yeah Yeah Yeahs
PJ Harvey
The White Stripes

Vis flere data

Se også:
Black Rooster EP - The Kills (2002)
Blood Pressures - The Kills (2011)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


To kill or be killed

Engelsk-amerikansk eksosrock med elementer fra klassisk blues og rock er hva man får på denne debut-langspilleren.

Duoen The Kills ga ut EPen Black Rooster (2002) for noen måneder siden, en svært lovende sådan. Nå er debutalbumet her, og de kjører på med en slags minimalistisk bluesinspirert rock'n'roll. I blant dyster eller depressiv, iblant eksplosiv og tøff. Variasjonen er større enn på EPen, men dette skyldes nok ikke annet en at de har hatt større plass å boltre seg på. Cat Claw, Black Rooster og Wait fra forrige utgivelse er i tillegg innlemmet i nokså like versjoner som forrige gang.

Bruken av mannlig og kvinnelig vokal satt opp mot hverandre er ikke noe nytt, men blir i blant svært virkningsfullt og legger en ekstra dimensjon til låtene. Ellers er det gitarriff og enkle beats som drar låtene framøver. Man kan beskylde The Kills for å henge seg på en bølge med blant andre White Stripes i forgrunnen. Det blir ikke helt riktig. The Kills er en del mørkere. Assosiasjonene går mer til eksos og røykhoste enn hos Detroit-paret.

Selv om The Kills høres nokså amerikanske ut er dette bare delvis riktig. Gitarist Hotel er londoner og har dratt med seg VV dit for å lage musikk. Resultatet ble enkel rock basert på få instrumenter. Selv om hoveddelen av inspirasjonskildene antagelig er amerikanske, virker det også noe europeisk i stilen. I blant beveger de seg litt mot PJ Harveys sound.

Av nye favoritter kan man her finne tramp-og-dans-låta Fried My Little Brains. En festlig og enkel sak som er vanskelig å få ut av hodet eller beina. Sammen med Cat Claw er den en av de mest umiddelbare låtene. Fuck the People er blant de mer bluesrockinspirerte spora. Likevel holder den et tempo og en indiefeeling som ikke vil skremme bort skeptikere. På forrige utgivelse covret de Captain Beefhearts Dropout Boogie. Artig er det da at dette riffet sniker seg inn i Kissey Kissey på denne skiva.

Keep On Your Mean Side er ei skive man ikke blir så fort lei dersom man liker denne type rock. Den kan godt spilles et par ganger om dagen, og det er fortsatt sannsynlig at man tramper takta. Dette funker sikkert like godt på trange indieklubber som bakgrunnsmusikk på discman en dag i byen.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo