Too Young To Be In Love

Hunx and His Punx

CD (2011) - Hardly Art Records / Hardly Art Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Anstendig obskøn

Den frekke, freidige hunken fra debutplaten er byttet bort med en håpløst forelsket, hjerteknust mann, som drømmer om umulig kjærlighet og tapt fortid

Av Robin Sande

25.03.2011

Første gangen jeg ble utsatt for Hunx And His Punx var på et vorspiel hos en kompis. Responsen var ambivalent. Hvem var den skinnkledde hunken som formelig vasset i mannlige "venner", mens han utbasunerte ekstremt catchy tyggegummi-punk? Var dette en vulgær gimmick, en brodd mot stereotyp homofil musikk eller rett og slett bare utrolig kul musikk?

Vel, Hunx And His Punx fanget oppmerksomheten min av to årsaker. For de første på grunn av den obskøne humoren, for det andre på grunn av enkle, fengende låter. Frontfigur Seth Bogart har imidlertid skapt et aldri så lite problem for seg selv. Når innpakning, image og lek med stereotypier får så stor plass, blir det det en utfordring å følge opp uten å virke kjedelig eller repetitiv. Det som sjokkerte i går, trenger nemlig ikke ha samme effekten i dag.

Når Bogart ikke velger en total omdreining av image, men heller en nedtoning, blir det selvfølgelig en liten skuffelse. På coveret til debutalbumet, med det dekkende navnet Gay Singles, kan man se et veldreid midtstell, innpakket i en panter-tanga. Too Young To Be In Love forespeiler imidlertid tilbakeholdenhet og erkjennelse av kjærlighetens tabuer. Likeledes byr ikke coveret på hysterisk ekshibisjonisme, men noe så lite provoserende som en mannlig overkropp i skinnjakke.

Når imaget ikke sjokkerer, må man sette sin lit til det musikalske. Men heller ikke her sprudler det i stereotypisk, morsom punk. Generelt er Too Young Too Be In Love mer hva den Phil Spector-produserte skiven End Of The Century var for Ramones. De punka elementene har rett og slett blitt byttet ut med en forkjærlighet og lengsel etter doo-wop og Spectors melankolske -60 talls pop.

På Too Young To Be In Love er det en kjærlighetssyk Seth Bogart vi møter. Den frekke, freidige hunken fra debutplaten er byttet bort med en håpløst forelsket, hjerteknust mann, som drømmer om umulig kjærlighet og tapt fortid.

Skive nummer to fra Hunx And His Punx er derfor på ingen måter den festen, eller skal vi si orgien, som Gay Singles var. Albumet har dog sine øyeblikk, og melankolsk pop kan på sitt beste være riktig så trivelig. Skivens høydepunkt, Can We Get It Together, er imidlertid eneste låt som virkelig sprudler.

Groovissimo

Serena Maneesh - Serena Maneesh

Med oppheita fuzz-pedal, kvasse gitarfigurar og englar i kulissane presenterer gjengen frå sør-vestlandet eit inferno i svart, raudt og kvitt.

Flere: