cover

Art of the Trio, Vol 4: Back at the Vanguard

Brad Mehldau

CD (1999) - Warner Bros.

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Akustisk jazz

Spor:
All the Things You Are
Sehnsucht
Nice Pass
Solar
London blues
l'll Be Seing You
Exit Music (for a film)

Referanser:
Bill Evans

Vis flere data

Se også:
Largo - Brad Mehldau (2002)
Metheny Mehldau - Brad Mehldau & Pat Metheny (2006)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Avantgarde/Retrogarde

Brad Mehldaus pianotrio viser at det ikke er nødvendig å skue 40 år tilbake i tid for å oppleve formal jazz av ypperste kvalitet.

Brad Mehldau blir karakterisert som en viktig aktør i det visse kritikere kaller jazzens renessanse på 90-tallet. Han blir også tillagt å være spesielt inspirert av Bill Evans, den introverte intellektuelle jazzens far.

Jeg må innrømme at jeg også umiddelbart tenkte Bill Evans når jeg stod med denne plata i hendene første gangen. Årsakene til det er at Mehldau spiller Miles Davis' Solar på the Village Vanguard, akkurat som Evans gjorde i 1961 (forøvrig en fantastisk plate), og at det er en pianotrio. Dette er umiddelbare likheter som kan leses ut av plateomslaget, men musikken kan ikke forstås på samme måte.

Der bassist Scott LaFaro ofte improviserte melodien på lik linje med Evans uten alltid å gi ham et fundament å spille på, utgjør Larry Grenadier en base som tillater Mehldau å utforske melodiens muligheter. Mehldau baserer også sine soloer på innholdet i låtens melodiske utgangspunkt, og han utforsker området innenfor låtens rammeverk. Han sier selv; "The frame or form makes it possible to abstract harmonic and rhythmic ideas; without a form the possibility of abstraction is cancelled out. A kind of formal improvisation is taking place, not through the tune, but within it." Denne filosofien er også motsetningen til bl.a. John Coltrane og hans moderne etterfølger fra Chicago, Ken Vandermark, som søker å improvisere ut av låtens rammeverk, altså mot fri improvisasjon.

Fri improvisasjon er vår tids paradigme, og Mehldau hører altså ikke hjemme i der. Situasjonen fra 60-tallet er snudd på hodet: Coltrane ble merket som utøver av anti-jazz for hans eksperimenter med frie former, men er i dag forbildet til de fleste unge musikere og kritikere. Brad Mehldau har samtidig, gjennom sammenligningen med Evans, blitt til et symbol på tilbakeskuende jazz, og dermed en representant for 90-tallets renessanse.

Denne analytiske tilnærmingen setter fort selve musikken i skyggen, og det vil vi ikke. Jeg må igjen trekke frem Bill Evans, som i sin tid advarte mot å inngående analyser og intellektualisering av jazzen. Man er selvfølgelig helt enig, men det er åpenbart et sitat av en musiker og ikke en skribent. Musikk er ikke bare opplevelse, den får en ekstra dimensjon hvis den også kan leses. Uansett er Brad Mehldaus trio et unikt band. I en tid der den totale abstrahering regjerer er det godt for sjelen å høre vakre, melodiske og catchy jazz-improvisasjoner. Bitene faller på plass igjen.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: