For You, Sleepsleeper

CD (2010) - How Is Annie / Musikkoperatørene

Stiler:
Ambient / Acid House / Jazzhouse

Spor:
Infants Blue Gestures
Vertigo Neonate
Her Balcony Mouth
For You, Sleepsleeper
Hopscotch Eyestitch
Without Finger Features
Drowned In Elbows
Chunks Of Plaster
Obscene Meconium
Sudden Feet Shaker
Umbrella On Your Smile

Referanser:
The Orb
Nils Petter Molvær
Beneva vs. Clark Nova

Vis flere data

Se også:
Woods of Broccoli - Benjamin Finger (2009)

Uforløst minimalisme

Benjamin Finger fortsetter hvor Beneva vs Clark Nova slapp, og overrasker sjelden på sin andre soloskive

Av Robin Sande

Del på facebook15.09.2010

Benjamin Finger utgjør til daglig halvparten av duoen Beneva vs Clark Nova, som i fjor ga ut det stemningsfylte og skranglete elektronikaalbumet Dramadadatic. Da Benjamin Finger i fjor debuterte som soloartist med Woods Of Broccoli, viste han seg fra en mer introvert og akustisk side. Med For You, Sleepsleeper har han imidlertid lagt seg i hælene på Beneva vs Clark Nova.

Da jeg anmeldte Dramadadatic påpekte jeg likheten mellom duoens to første album, med håp om et mer nyskapende tredjealbum. Det er derfor noe skuffende at For You, Sleepsleeper, i form av elektroniske virkemidler og stemningssøken, nærmest gjentar Beneva vs Clark Novas bedrifter fra Dramadadatic. Lydbildet er dog noe mer nedtonet og samplingen ikke like hyppig, men beatsene gir albumet en tydelig eim av Dramadadatic.

Som soloartist har alså Benjamin Finger valgt å spille inn et mer fremoverlent album. Den eksperimentelle auraen i platen, som han tar med seg fra samarbeidet med Rudi Simmons, fremstår imidlertid som både forutsigbar og noe knyttet. Resultatet blir dermed en skive som aldri helt innfrir, og som tidvis gir søvndyssende fornemmelser.

Likevel, det er ikke ambisjonsnivået eller evnene det er noe i veien med. Bevisene på at Benjamin Finger kan, finnes nemlig. Den svevende, men også beat og diskorienterte Hopscotch Eyestitch rykker umiddelbart opp i den uttrykksløse eklektismen. Det samme gjør Drowned In Elbows, som er en jazz-, house- og elektronika-orientert låt, med klare asosiasjoner til Nils Petter Molværs milepæl, Khmer.

Det er bare så synd at det er så lenge mellom høydepunktene som virkelig kunne løftet albumet. Og for all del, det er godt mulig Benjamin Fingers musikalske prosjekter ikke er ment å ende i ekstatisme. Likevel, mange av låtene er for uttrykksløse til at de fanger min interesse, og albumet som helhet fremstår både som repetitivt og avventende. Låtene er småpene, men uengasjerende, og glir sakte, men sikkert, umerkbart forbi. Nesten som musikk på en flyplass.