cover

Garbage Collection

Risto Holopainen

CD (2008) - Mere

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Samtidsmusikk / Elektroakustisk

Spor:
Aria
Vitro Variations
Intervju med Åer
Trivia
Vox Machine
Hummer
A-20
Dux & Comix
On the Importance of Recycling
Bricolage Analogique
Bit Bucket
Skadeverkningar
Fadograph
Bonsai
Haben sie Zeit mit mir zu Sprechen?
Aprix
Fuglan
Philosopher's Noise

Referanser:
Karlheinz Stockhausen
Arne Nordheim
Lasse Marhaug
Natasha Barrett

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Space-søppel

Sist helg ble Risto Holopainen årets Spelemann i samtidsmusikk. Var det fortjent?

I konkurranse med Maja Ratkje og Ole Henrik Moe vant svenske Risto Holopainen i den nyetablerte kategorien samtidsmusikk under årets Spellemannspris. Jeg fikk det nå prisbelønte albumet Garbage Collection i fjor, og lyttet til det noen ganger, før jeg prioriterte bort å skrive om det. Grunnen til det var helt enkelt at det på godt og vondt høres ut som en samling skrap.

Det positive med å lage musikalsk søppel finner vi i hovedsak på mikronivå. Med hensyn til de enkelte klangene føles Holopainens grumsete estetikk befriende. Jeg vil kontrastere ham med Natasha Barrett, en annen samtidskomponist som har flyttet til Norge. Begge to lager elektroniske verk, men med diametralt motsatte uttrykk. Barretts elektroniske lyder er polerte, organiske, med inspirasjon fra naturen, spesielt havet. Garbage Collection er bygd opp av laserpistoler, spaceblips og romskipet som svirrer rundt. Dette er lyden av aggressiv sci-fi. Kaotisk, avvisende og ganske tøft.

På makronivå, det vil si både de enkelte sporenes strukturerer og albumet som helhet, finner vi det mer negative med avfalls-lyden. Albumet består av 18 korte verk, laget i et tidsspenn på ti år. Dermed blir dette til en samling fragmenter, som igjen består av korte passasjer som følger hverandre på mer eller mindre tilfeldig vis. Det passer til anti-estetikken, men det taler ikke for tildeling av prisen som årets samtidskomponist.

I omtaler av samtidsmusikk er det blitt en anmelderklisjé å si at man nok ikke kommer til å vende så mye tilbake til musikken, men at den er full av nyvinninger. Som om originaliteten sto i veien for lyttbarheten, og at det var bra, siden den uansett var det viktigste. Jeg kommer ikke til å vende mye tilbake til Garbage Collection, men ikke på grunn av for lite ørevennlige nyvinninger.

Holopainens samling viser hans evne til å manipulere frem uvanlige elektroniske lyder, og sette dem sammen med en improvisatørs lekende tilnærming. Ikke så rent lite bare det, men jeg savner en nerve, en fornemmelse av at noe står på spill.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Os Mutantes - Mutantes ao Vivo: Barbican Theatre, Londres 2006

(Luaka Bop / V2)

Viva Mutantes! Fantastisk gjenforeningskonsert, festet til tape og film.

Flere:

Diverse artister - If I Make It Through Christmas
Brandy - Full Moon