cover

Vergangenheit

NoPlaceToHide

CD (2005) Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Thrash / Prog / Hardcore / Industriell metall

Spor:
Silence
Tomorrow
Vergangenheit
Eyes closed
Sole
S.a.l.T
Free
Inverted
Yearning


Yearning
Optional Obliteration
Communicational Misery
Vergangeheit
S.al.T
Eyes Closed
Tomorrow we’ll be able to see
Fader
Stormcandle
Curved Circle
Fader
Flat out Fucked
Future
Coin
A Question of time
Counterfeit
Capisce
Recover
We saw what came, it didn’t scare us
Do the good things crawl
Sole Remix

Referanser:
Voivod
Death
Coroner
Meshuggah

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Kald og industriell thrash

De eksperimentelle thrasherne feirer sitt 10-års jubileum med en real gavepakke som enhver med sans for utradisjonell ekstremmetal bør sjekke ut.

Det har gått over ti år siden dette albumet for første gang så dagens lys. Dette gir Noplacetohide en god grunn til å feire, og bandet slapp derfor en remastret versjon av plata i fjor som bærer den treffende undertittelen "10th Anniversary Edition". Men ikke nok med det! Med på kjøpet får du en egen disk som inneholder alle demoene karene noensinne har gitt ut, liveopptak fra 1994, en coverlåt/medley av Cloroforms "Do the Crawl" og "All Good Things". Med andre ord er dette en aldri så liten lekkerbisken rent pris- og innholdsmessig, som ikke bare passer for fans, men også for nye lyttere.

I fjor høst gav bandet ut til sin aller siste plate, Zukunft. Som Noplacetohide erklærer på sin offisielle nettside, hadde nordmennene fått nok på dette tidspunktet. De begynte å bli grundig lei av å måtte hanskes med upålitelige undergrunnsselskap, og bestemte seg for å legge opp. Trommisen Anders T. Hangård ble med i Nidingr som for øvrig slapp en knalldebut i 2005, mens Espen Hangård satser på Point Shirley og Kill. Et sørgelig tap for den norske metalscenen, men heldigvis har det oppløste bandet en solid (om ikke lang) backkatalog å smykke seg med.

Vergangenheit er et vanskelig album å plassere rent sjangermessig. Sounden er kald og industriell, men riffene er thrasha og rytmene er teknisk progressive. Samtidig er det heller ikke så vanskelig å høre at karene har vært inspirert av gode gamle pionerer fra den amerikanske death metal-scenen, spesielt gjelder dette bandets tidligere materiale. Kompleksiteten gjør at det tar lang tid før man virkelig kommer inn i skiva og blir skikkelig kjent med den. Låtene sitter ikke ved første gjennomhøring, og når en ikke kjenner at en får helt tak før skiva har snurret minst fire-fem ganger, er det lett å falle av lasset. Men Noplacetohide fortjener god tid og en stor porsjon tålmodighet.

Jeg liker faktisk dette lydbildet hakket bedre enn produksjonen som ikler bandets siste album. Zukunfts sound ligger nærmere det industrielle Red Harvest enn debuten gjør. På en annen side utviklet bandet seg mye rent musikalsk på de ti årene som skiller disse to platene, så Zukunft er allikevel en sterkere utgivelse enn denne.

En av perlene som åpner seg først er tittellåta som sparker i gang med et saftig riff i beste thrash-ånd. Her er det også svært lett å høre hvor godt produksjonen kler låtmaterialet. Bassen river, Espen T. Hangårds vokal er intet mindre enn rå, mens trøkket er monumentalt. Låta følges opp av Eyes Closed, et spor som heller mot et uttrykk som ligger nærmere prog og metalcore. Men nye sjangerdrypp ligger aldri langt unna, og det er ikke lett å sjangerbestemme noen av låtene helt bastant. Vokalisten varierer sine rasende utbrudd på en god og interessant måte, noe som fører til at den aldri føles anmasende eller slitsom. Synthen får slippe til i de mest atmosfæriske partiene uten å være overveldende, og i låta Inverted dukker saksofonen endelig opp. Det er vakkert, det er bisart, det er… fantastisk.

På bonusdisken får du servert en rekke av demolåtene som tidligere ble deler av albumene Vergangenheit og Zukunft, men naturlig nok er produksjonen noe svakere her. Det er uansett spennende å høre hvordan det hele lød til å begynne med, og å følge utviklingen frem mot bandets to fullengdere. Blant de tre låtene som blir fremført live, finnes det to som aldri har blitt utgitt tidligere.

Selv om Noplacetohide først og fremst kjører på med "rett-i-trynet-brutal" ekstremmetal, ligger ikke melodiene langt unna. Både i Vergangenheits åpningslåt Silence og Tomorrow benytter bandet seg av flere brytende harmoniske mellompartier hvor det først og fremst er gitaren som får hovedfokuset. Akercocke er et engelsk black metal-band som på samme måte bygger opp låtene av en nyansert miks av harde og myke elementer. Selv om Noplacetohide og disse engelskmennene ikke har så mye til felles rent musikalsk sett, velger begge å gi ekstremmetallen en utradisjonell vri ved å være bevisste på bytte av stemningslag og innblanding av progressive elementer. En ting er sikkert: Vi trenger virkelig aktører som tør å eksperimentere innen metalscenen. Og med det i bakhodet blir tomrommet etter Noplacetohide nesten dobbelt så stort etter møtet med denne overdådige remasteren.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet - Pixiedust

(Curling Legs)

Med nydelige pop-låter utført av kreative, åpne jazzmusikere, skaper Slow Motion Orchestra et spennende, originalt uttrykk.

Flere:

Beatnuts - Classic Nuts Vol. 1
MJ Cole - Back To Mine - A Personal Collection For After Hours Grooving