cover

The Great Polar Expedition

Vaiping

CD (2007) - Karisma / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Elektronisk / Industri

Spor:
Vaiping on the Rocks
The Great Polar Expedition
Battle of Bastille
Vaiping Vaiping
Vaiping Export
Vaiping 58°58/5°45
Vaiping Import
Vaiping Vendetta

Referanser:
Massive Attack
Tool
Kaizers Orchestra
Nine Inch Nails
Kraftwerk
Einstürzende Neubauten
Depeche Mode

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Troverdig industri

Særegen polar-inspirert debut fra skitne unge gutter med løsbart. (Hvis ikke denne teaseren gjorde deg nysgjerrig, er du kjedelig!)

"Vaiping,Vaiping! " ropes det fra det som høres ut som en publikumsmasse i det fjerne på åpningssporet Vaiping on the Rocks. Kombinert med det mørke, industrielle lydbildet som så kommer marsjerende inn, skal det godt gjøres ikke å se for seg en gjeng stramme tyskere. Men selv om Vaiping ikke legger skjul på at de er inspirert av tysk musikk, har de hatt et langt kjøligere klima i tankene på denne platen. Det er tid for polferd.

Introen til neste låt, som bærer det samme storslåtte navnet som albumet: The Great Polar Expidition, kunne ha tilhørt bandet Tool, uten at noen hadde reagert på det. For min del vekker dette litt minner fra tiden da jeg var 16 og farget håret svart, for så å insistere på at det var mørkebrunt. Men selv om det er flere av disse mørke, industrielle bandene man kan nevne som referanser til Vaiping, må du absolutt ikke bli avskrekket fra å sjekke ut dette albumet dersom ikke Nine Inch Nails eller Tool er blant dine favorittband. Jeg skal prøve å forklare hvorfor.

I bandbeskrivelsen nevnes Massive Attack, Tool, Björk, Kraftwerk og Tom Waits som referansepunkter, og selv om det er vanskelig å spore noe Tom Waits her, er det tydelig at de har hentet inspirasjon fra mange hjørner når de har komponert denne musikken. Vaiping har eksistert i sju år, og jobbet målrettet mot denne debuten i den perioden. Sju år er lang tid, og man kan jo undre seg hva som er grunnen til at de brukt så lenge på platen. Men at det har vært hard jobbing, tviler jeg ikke på etter å ha hørt på dette albumet. Ikke fordi det føles påtvunget eller anstrengt på noen måte, men fordi den rett og slett høres ut som soundtracket til hard fysisk aktivitet av noe slag. Da er det kanskje heller ikke så rart at noe av det første jeg tenkte på når jeg hørte plata var bakgrunnsmusikken på tv-programmet 71° Nord.

Blant lydene som går igjen er pusting, stønning, hamring på og med jernrør (?), skurring, elektrisk knitring, og andre lyder som ikke i utgangspunktet er kjent for å være behagelige å høre på. Det låter skittent, og når man ser bilder av bandet får man også denne assosiasjonen bekreftet. Hele bandet er iført slitne arbeidsklær, løsbarter, og er innsmurt i skitt fra topp til tå.

Den smått krautete Battle of Bastille er låta jeg føler står som den sterkeste her. Lagvis med seig synth og en mekanisk trommebeat gjør dette til en svevende opplevelse av den gode sorten.

Den fengende marsjlåta Vaiping Vaiping har et synthriff som kan minne om en oppdatert tolkning av Dovregubbens Hall (uten at Scooter er involvert på noen som helst slags måte). Over dette kommer svevende plystrestrofer som trekker tankene mot Goldfrapp (uten at Allison er involvert på noen som helst slags måte).

På Vaiping Export minner musikken plutselig veldig om Depeche Mode fra den perioden da også de lekte seg ivrig med sampling av harde pust, stønn, metallhamring og andre "sliterlyder" som fra Some Great Reward og Black Celebration. Hvis man hører på begynnelsen til Depeche Modes Blasphemous Rumours blir det vanskelig å tro at Vaiping ikke har hentet inspirasjon fra denne kanten.

Vaiping 58°58/5°45 er kanskje er tungest å fordøye, med sin umelodiøse støyoppvisning. På en plate som er nesten fri for vokal, kreves det ekstra mye av selve låtene for at de skal feste seg, og gripe tak I lytteren. Heldigvis er det bare en sjelden gang at Vaiping glipper taket, og når de gjør det, er de kjappe med å hamre alt tilbake i takt igjen.

Vaiping Import er nok en marsjlåt som igjen får meg til å tenke på Dovregubben, og det er også disse to låtene - Vaiping Vaiping og Vaiping Import - som er de mest umiddelbare. Disse to funker - som omtrent alt som har kommet fra Kraftwerk fra 1977 til i dag - perfekt som soundtrack til repetitivt fysisk arbeid. Om ikke til noe så friskt som en polferd, så i det minste til husarbeidet.

The Great Polar Expedition avsluttes med kjølig kvinnekoring på Vaiping Vendetta... trodde jeg en god stund. Helt til jeg lot spilleren stå og gå, og oppdaget et merkelig skjult spor helt til slutt. Her er alle industrielle trekk fjernet, og Vaiping høres ut som noe Velvet Underground eller Yo La Tengo kunne ha slengt sammen. Kanskje er det slik polfarerne feirer når de endelig har nådd reisens mål?

En kjapp beskrivelse av musikken er at den gir assosiasjoner til fysisk anstrengelse plassert i et kjølig landskap. Og uten at jeg kan skryte på meg noen polfarer-erfaring, tror jeg ikke jeg beveger meg langt ut på en tynn isbre hvis jeg sier at nettopp dette - fysisk anstrengelse i et kjølig landskap - må vel være en nokså presis beskrivelse av en slik spasertur.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo