cover

Sound of zZz

zZz

CD (2005) - Howler

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Psykedelia

Spor:
O.F.G
Ecstasy
Lalala
House of Sin
Hammerhead
Soul
Lucy
Sweet Sex
Godspeed
Uncle Sam
Roses

Referanser:
The Doors
The Cramps
Jon Spencer Blues Explosion
The Dirtbombs

Vis flere data


Ujevn berikelse av ditt musikalske sjeleliv

Leverer zZz en debutplate som er bedre enn navne-naboer !!!?

Sted:
Et hus i Bønes, Bergen. Nærmere bestemt i en dobbeltseng fra Ikea.

Tidspunkt:
11:20, lørdag formiddag.

Bakgrunnsinfo:
Undernevnte skribent gjør et siste, fortvilet forsøk på å skjønne seg på zZz sin albumdebut. zZz er en nederlandsk duo med den noe ukonvensjonelle kombinasjonen orgel og trommer. Björn Ottenheim heter mannen som hamrer løs på trommene og synger, mens Daan Schinkel er ringreven som innehar kirkeorgelet.

Ymse presse har beskrevet bandet som:
a) Jim Morrison reinkarnert som en nederlandsk rotte som tok for mye ecstasy, flyttet inn i en kirke og spilte orgel for å gjøre det opp for syndene sine.
b) Om Bevento & Russo møtte Jon Spencer på et nederlandsk diskotek.
c) En cocktail bestående av "psykobilly-surf-garasje-elektrowave shaken, not stirred"

Hendelsesforløp:

1. O.F.G.
Sporet, og albumet, innledes med en støyfull introduksjon som fikk meg til å undres hva jeg faktisk hadde i vente. Det var før et krystallklart og nærmest rastløst orgel skar igjennom med glade toner. Et entusiastisk "Go!" runger, og trommene hamrer for full pinne. Dette minner meg jammen om The Dirtbombs. Spennende sammensetning, ettersom orgelet tar på seg jobben som basslinje, samtidig som det klimprer ut glade melodilinjer som man ved en feiltakelse kunne tatt for å være reklamejingler. Klapping, ja. Det fungerer alltid i sanger i et så heseblesende tempo som dette her. Rock ispedd en del spennende særtrekk.

2. Ecstacy
Nå har pipen og orgelet fått en helt annen lyd. Det at Jim Morrison ble nevnt i beskrivelsen av bandet kan herved forsvares, for dette var virkelig psykedelisk. Faktisk så psykedelisk at tankene mine går til et Zombie-spill jeg hadde til Super Nintendoen min. Trommene går faktisk hele tiden. Det gir sangen en noe klam følelse, ettersom vi aldri kan være i nærheten av å nå noe klimaks da.

3. Lalala
Introen til denne sangen kan umulig gi assosiasjoner til noe annet band i verden enn The Monkees. Greit nok et Monkees på syre med et forvridd orgel og en trommeslager som ikke kan spille mer enn 2-3 forskjellige takter, hvor han prøver å slå på så mye han er mann for, men likevel The Monkees. Det er gøy, og til et visst punkt bra. Veldig godt båret frem av entusiasmen i bandet, som gjør sport i å lage bråkeavslutninger à la avrundingen av siste sang på konsert.

4. House of Sin
Dette er en mørkere affære som faktisk inneholder piano, før det blir totalt overkjørt av det psykedeliske orgelet, som et pinnsvin på Autobahn. zZz skal ha for at de har stilige effekter på både vokal og orgel, og passende bråkelyder i bakgrunnen. For de mattekyndige: det høres nesten ut som om orgelet konstant inverteres i denne sangen. Høydramatisk er den og, omtrent som det besøket på horehus den handler om. Store elementer av housemusikk er inkorporert på en fiffig måte.

5. Hammerhead
Enda mer psykedelisk orgel? Jøss. Begynner nesten å bli slitsomt nå. Den syngende trommeslageren spiller utrolig nok rolig i et par takter. Brølevokalen var jammen litt rølpete. Sangen var heldigvis over like fort som den startet.

6. Soul
Kvalitetsmessig i en helt annen verden enn forrige spor. En deilig knugende intro med hvisking og stønning i bakgrunnen. Sangen inneholder en sekvens med myke lyder som sender tankene til det deilige lerretet Zero 7 maler i Warm Sound. Det partiet kunne like gjerne vært instrumentert av Beastie Boys på sitt mest eksperimentelle. Det kanskje beste sporet til nå.

7. Lucy
De kjører zombie-orgelet igjen. Det samme gjør de med inverteringseffekten. Det må forresten være noe spesielt med denne Lucy siden Björn bare vil hviske om henne. Dette er langdrygt og repetitivt av en slik art at tankene begynner å vandre på ekspedisjon.

8. Sweet Sex
Denne sangen inneholder et orgel som både er ekstremt lav- og høyfrekvent på en gang. Björn synger helt likt Elvis i et par vendinger. Lurer på om Tottenham-kampen går på tv i dag. Jeg må forresten ta med meg Super Nintendoen neste gang jeg er på besøk hjemme.

9. Godspeed
Hiv og hoi, for en fart og for et driv! Dette høres ut som musikken til de mest actionfylte sekvensene i fire Tom og Jerry-episoder kokt sammen og kvernet igjennom en lirekasse på 1 minutt og 20 sekunder. Det vasne avslutningspartiet, på over 3 minutter, følger på ingen måte opp.

10. Uncle Sam
zZz byr på lyder som er manipulert på en slik måte at romvesen, X-files og 80-tallet banker på vinduet mitt. Før de stjeler basslinjen til Super Furry Animal sin fantastiske Rings Around the World. Tom Sanne er en mye bedre spiller enn ryktet sitt. Hvorfor spilte ikke Doktor Kosmos Jimi Tenor och Kenneth Johnsson på sin ellers glimrende konsert i går? Er det ingen band som skal dra en Arcade Fire i år?

11. Roses
Jeg har herved hørt et supersonisk orgel. Et orgel som er så høyfrekvent at det er ekvivalent til et fly som tar av. Det er like stilig som basslyden til Lightning Bolt og DFA1979.

Konklusjon:
Ujevnt. Så til de grader. Innovativt og ekstremt fengende på sitt beste. Langdrygt, repetitivt og direkte gledesdrepende på sitt verste. Ganske sikkert et band som gjør seg bedre live enn på plate. Mitt råd til deg: last ned Ecstacy, House of Sin, Soul, Godspeed og Roses. Resten vil på langt nær berike ditt musikalske sjeleliv.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The New Pornographers - Twin Cinema

(Matador)

Friskere enn Juicy Fruit! Søtere enn lønnesirup! Gladere enn en kristencamp! Godtfolk - The New Pornographers hadde ikke glemt oss!

Flere:

Pernice Brothers - Live a Little
Umek - Neuro