cover

Everyone Alive Wants Answers

Colleen

CD (2003) - The Leaf Label / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Ambient / Instrumental / Eksperimentell elektronika

Spor:
Everyone Alive Wants Answers
Ritournelle
Carry-Cot
Your Heart On Your Sleeve
Goodbye Sunshine
One Night and It's Gone
Long Live Mice In the Metro
I Was Deep In a Dream and I Didn't Know It
Babies
Sometimes On A Happy Cloud
A Swimming Pool Down the Railway Track
In the Train With No Lights
Nice and Simple

Referanser:
Boards of Canada
Sigur Rós
Kim Hiorthøy
Susumu Yokota

Vis flere data

Se også:
The Golden Morning Breaks - Colleen (2005)
Colleen Et Les Boîtes À Musique - Colleen (2006)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Barnlig ynde

Colleen tar deg med på en lun reise tilbake til barndommen du skulle ønske du hadde hatt.

Hvem i alle dager er denne Colleen? Noen kjappe internettsøk avslører at det dreier seg om en fransk kvinne som med Everyone Alive Wants Answers begår sin albumdebut. Tittelen er svært så treffende; jeg er i live, og jeg vil ha svar - på hvem denne kvinnen er, hvor hun kommer fra, hvor hun bor, hvilke klær hun går i, hvilken mat hun spiser. Jeg tror jeg elsker henne.

Platen åpner følende, svevende, og hinter om en japansk minihage, hvor en samurai er i ferd med å erobre en veldreid geisha i kritthvite gevanter; vi snakker en slags harpe spilt i rykkvise slag som aldri helt blir en melodi, aldri helt slutter å være en helhet, som en slags filmmusikk som maner frem vakre bilder på netthinnen. Retournelle, platens andre spor, har en langt mer normal struktur, og med en behagelig vinylknitring i bakgrunn får vi en tradisjonell melodi som kan vekke tankene på en lounge i storby-USA en gang på 50-tallet, mye velour, mye stil, stramt snitt. Det er på dette punktet at jeg begynner å lure på om Everyone Alive Wants Answers kan passe inn i båsen "filmmusikk til en film som ikke finnes", musikk som låter som skreddersydd til en billedsekvens, bare at bildene ikke er der. Teorien stemmer fint når den koselige, vage Carry-Cot med sine bedagelige elektronika-looper underbygges av samplinger av barnepludring som vekker tankene på en lykkelig barndom i et lite hus på landet.

Men så kommer plutselig Your Heart On Your Sleeve som noe ganske annet; borte er referansene, borte er bildene, man sitter igjen med en mer anonym sekvens, som aldri helt fenger deg, men aldri helt frastøter, et vagt spor, som følges opp av et om mulig enda mer diffuse Goodbye Sunshine beveger seg inn på Sigur Rós-terreng, med sine vakre, hval-aktige samplinger, men når aldri til knærne på trekløveret som åpner platen. Og mer skal det bli; det vage, litt mystiske følges opp i One Night and It's Gone, og forsøket på å sette platen i bås har for lengst gått rett vest, til hundene. For å likevel forsøke å hefte en merkelapp ved platen, spiller Colleen sober elektronika med både konvensjonelle looper og svært så ukonvensjonelle instrumenter, som den nevnte harpen i åpningssporet. Uttrykket kan vekke referanser til nevnte Sigur Rós, men også til en slags post-rock, som sakte bygges opp av uklart sammenkoblede elementer.

Etter de litt svake sporene fra 4-6 tar platen et kraftig steg fremover med Long Live Mice in the Metro, en lun, vakker sang som hinter om mollstemt mørke, gjennomboret av søte små gnagere med hyggelige, varme små øyne og varme snuter. Everyone Alive Wants Answers burde egentlig anmeldes av en barnebokforfatter, så enkel-vakre er noen av sporene at kanskje en barnlig naivisme er et begrep som kan gi et inntrykk av hva den inneholder. Ikke en sånn klam, trøndersk bankebrett-naivisme, men en lun og koselig naivisme som skyldes barndommens rene enkelhet. Titlene er jo koselige nok i seg selv; I Was Deep in a Dream and Didn't Know It er jo inten mindre enn en fantastisk pen tittel, noe sangen lett lever opp til. Den høres virkelig ut som en fredfylt, behagelig drøm, med sine oppdelte, tentative spilledåse-anslag, noe som følges opp i Babies (titlene fortsetter å være sukkersøte), som er enda mer pludrete, enda vakrere og enda bedre. Spilledåse-samplingene fortsetter med enkelte unntak ut platen, og er sentrale i oppbyggingen av platens kanskje aller vakreste spor, i hvert fall i dens annen del; nice and simple. Enkelt og greit.

Det er ikke umulig at en anmeldelse som dette er med på å forvirre mer enn beskrive, noe jeg håper fungerer for å skape nysgjerrighet, det er nemlig en usigelig vakker liten plate Colleen har laget med Everyone Alive Wants Answers. Den kan imidlertid neppe fungere for alle anledninger; som de fleste virkelig vakre plater har den begrenset anvendelse, men gir desto mer når den anvendes riktig. Tar du deg tiden til å høre på den når du vil slappe av med en bok, gå en tur i måneskinnet eller rett og slett sovne sakte inn, er Colleen en plate som kan være med på å gjøre opplevelsen langt penere.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Aphex Twin - drukqs

(Warp)

Ricard D. James aka Aphex Twin pusher grenser og ser litt tilbake.

Flere:

M.I.A. - Maya
Sgt. Petter - Monkey Tonk Matters