cover

Pooka

Lars Horntveth

CD (2004) - Smalltown Supersound / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Jazz

Stiler:
Instrumental / Elektronisk / Orkesterpop

Spor:
Pooka
The Joker
Mars Bar (Call For Gary!)
Tics
Kahlua Blues
News On The March
1. Lesson In Violin
Pooka Soundtrack

Referanser:
Jaga Jazzist
Cornelius
Kronos Quartet

Vis flere data

Se også:
Kaleidoscopic - Lars Horntveth (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Pookaville

Lillebror Horntveth utvider horisonten mot mer stilferdige og cinematiske breddegrader.

Lars Horntveth er 23 år gammel. Han har vært kreativ ildsjel for kritikerroste plateutgivelser siden han var 15. Jeg vet ikke hva du drev på med i tidsrommet mellom alderen 15 og 23, men undertegnede fomlet mest med aktiviteter som nok må betegnes som basale/banale sammenliknet med unge Horntveth. Det bør dog sies at Lars Horntveth som musikalsk frontfigur i Jaga Jazzist har utrettet mer enn de fleste jazzmusikere makter gjennom et langt liv. Og nå begynner den unge herren å høste fruktene. Jazz er fremdeles et sjangermessig springbrett, men på solodebuten Pooka søker Lars i retning av et svevende og cinematisk uttrykk.

Tittelen er hentet fra Henry Kosters film Harvey (1950) hvor Pooka er en 2 meter høy imaginær kanin. Lydbildet domineres av nostalgiske og drømmende toner som om det var et lydspor til en mystisk spillefilm full av uante farer (hedigvis ender det godt til slutt!). Musikken er stemningsgivende fra første tenorsaksofonstrofe på den innledende tittelmelodien, og setter seg umiddelbart som en behagelig og fengende melodi. Gitar og saksofoner er de førende instrumentene med behagelig elektronikk i bakgrunnen. Lars spiller det meste selv på albumet, og viser imponerende bredde underveis. Uttrykket varierer fra orkestralpop til eksperimenterende elektronika i løpet av 45 minutter.

Lars Horntveth har arbeidet med stryker- og blåserarrangement for en rekke norske artister de siste årene. En imponerende CV inkluderer arbeid med Motorpsycho, Turboneger, Briskeby, Askil Holm, BigBang, Cato Salsa Experience, Richochets og Euroboys. Ferdighetene Lars har plukket opp i dette arbeidet videreføres på Pooka, og spesielt på låtene Mars Bar (Call For Gary!) og Tics, hvor strykerne er i førersetet. Et strykerensemble bestående av fiolin, bratsj, cello og kontrabass er med på å gi orkestral dybde til lydbildet. På Tics og den påfølgende Kahlua Blues dukker også broder Martin opp med smakfull programmering.

Det er superprodusent Jørgen Træen som holder en hvilende hånd over innspillingen og får samlet elementene til en velsmakende helhet. Referansene er mange underveis, og det er naturlig å føre opp moderbandet Jaga Jazzist som første referanse - blåsertemaene fra mange av de roligste Jaga-låtene er gjenkjennlige på Pooka. Videre finner jeg likhetstrekk til den eklektiske japanske artisten Cornelius og hans kaleidoskopiske uttrykk hvor gitar og elektronikk råder grunnen. Referansen til Cornelius står aller sterkest på den humoristiske 1. Lesson In Violin.

Det er mye bra å hente på Pooka, og som en samlende musikalsk reise står albumet meget sterkt. Det er dog enkelte skjær i sjøen underveis. Skarpest opp fra overflaten stikker den masete News On The March hvor den melankolske melodilinjen kjemper for hardt med det elektroniske grunnrisset og strykerne sliter med å holde følge. Resultatet blir at for mange musikalske ideer kjemper om oppmerksomheten. I mine ører er resultatet bedre når Horntveth og Træen konsentrerer seg om de virkelig gode ideene, som på de innledende låtene Pooka og The Joker.

Alt i alt har Lars Horntveth gjort en sterk debut med Pooka. Helheten står sterkt i mine ører selv om ikke alle detaljene sitter like godt. Uttrykket kan bli noe svevende og tamt i enkelte låter, som på den avsluttende Pooka Soundtrack, men når uttrykket sprites opp av elektronikk som på Tics og Kahlua Blues makter Horntveth å matche de beste øyeblikkene til Jaga Jazzist.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kollwitz - Like Iron I Rust

(Fysisk Format)

Debuten til Kollwitz er så absurd bra at det nesten er verdt å bli tunghørt og kastet ut av leiligheten for.

Flere:

Secret Chiefs 3 - Traditionalists – Le Mani Destre Recise Degli Ultimi Uomini
Nuspirit Helsinki - Nuspirit Helsinki