cover

Love. Angel. Music. Baby.

Gwen Stefani

CD (2004) - Interscope / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektropop / Retropop / Club

Spor:
What You Waiting For?
Rich Girl
Hollaback Girl
Cool
Bubble Pop Electric
Luxurious
Harajuku Girls
Crash
The Real Thing
Serious
Danger Zone
Long Way To Go
The Real Thing (Wendy and Lisa Slow Jam Mix)

Referanser:
Madonna
Kylie Minogue
Kelis
Malcolm McLaren
Bananarama

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Jam of the Year

Årets album er her. Gwen Stefani har kastet gutta på dør og leverer på egenhånd. Girl, you've got style!

Endelig. Klassens guttejente har droppa de traurige gutta hun hang med. Nå står hun frem på egenhånd som rendyrket pop-prinsesse med sexy snert, gatesmart intellekt og masse humor. Gwen Stefani har sagt sitt farvel til No Doubt - la oss håpe det er endelig.

Solodebuten Love.Angel.Music.Baby. starter med hitsingelen What You Waiting For?, og Stefani tar et oppgjør med fortiden og egen selvtillit. Solosteget har tydeligvis vært langt for Stefani, og teksten tyder på at det har vært behov for selvransakelse; "Naturally I'm worried if I do it alone. / Who really cares 'cause it's your life, you never know it could be great. / Take a chance 'cause you might grow". Over et tøft riff og et overraskende aggressivt uttrykk, griper heltinnen denne sjansen med visshet om at "You're still a super hot female. / You got your million-dollar contract". Det viser seg raskt at Stefani ikke hadde noe å bekymre seg for - Love. Angel. Music. Baby. er årets album i mitt hode.

Albumet er overdrysset med hitpotensiale og byr på så mange herlige og fortumlende popøyeblikk at jeg simpelthen ikke kan forestille meg det mennesket som ikke finner noe å like på skiva. Gwen Stefani og et mannsterkt låtskriver- og produsentteam har levert et produkt som er helt riktig akkurat NÅ. Passelig med pyntelig pop, måtelig med hip hop-referanser, mettet med 80-talls referanser og rikelig med kredibilitetshevende faktorer. Før du vet ordet av det er Gwen Stefani en snakkis som vil skille klinten fra hveten.

Det er så mange riktige folk involvert på albumet at det er vanskelig å vite hvor man skal starte listen. Andre singel fra utgivelsen er Rich Girl hvor Eve tilbakebetaler tjenesten Stefani leverte på Eves hit Let Me Blow Ya Mind (2001). På ny er samarbeidet gullkantet og det formelig lukter landeplage av det enkle refrenget. Låta etablerer også albumets overordnede motetema og Stefanis åpenbare fascinasjon for Tokyos trendy Harajuku-bydel. Låta er til alt overmål snekret sammen av überprodusent Dr. Dre.

Love. Angel. Music. Baby. er den første utgivelsen jeg har lagt merke til hvor navnet på produsentene er listet opp på omslagets salgsfremmende klistremerke. Det er selvsagt forståelig når navn som The Neptunes, Andre 3000, Dr. Dre, Jimmy Jam & Terry Lewis, Nellee Hooper, Dallas Austin og Tony Kanal har vært innom kontrolltårnet. Denne navnerekken har hatt en finger med i spillet på alt som kryper og går av dagens listetoppende artister innen urban r'n'b i møte med hip hop og pop.

Blant de mange høydepunktene skinner den Dallas Austin-produserte pop-perlen Cool meget sterkt. Låta er plassert mellom albumets mest karakteristiske produksjoner, Hollaback Girl og Bubble Pop Electric, så det tok litt tid før jeg la merke til den i utvalget. Cool opererer i et minebelagt farvann og kan under tvil klassifiseres som en kraftballade, men jeg velger heller å kalle den en vemodig poplåt med positivt utfall. Lydbildet er 80-tallsnostalgisk med drivende gitarer og synth i forgrunnen og en maskinell trommerytme i bakkant. En sang om tapt kjærlighet - but in a good way!

Albumets signaturtema dukker opp for full styrke på den Jimmy Jam & Terry Lewis-produserte Harajuku Girls. Produsentteamet er selvsagt mest kjent for sitt trofaste samarbeid med Janet Jackson, men det er faktisk 80-tallets Madonna som etterapes på strykerintroen. Meningsinnholdet kretser rundt Stefanis hang-up på de trendsettende jentene som bruker Harajuku-gatene som catwalk. Det musikalske uttrykket er pur pop blandet med Malcolm McLarens kjølige versjon av vogue (før Madonna rappa og voldtok den).

80-tallsretroen henger som tykk smog over utgivelsen. Det er ekstremt tidsriktig og vil nok føre til at albumet kan virke datert (i dobbel forstand) om kort tid. Det er likevel fascinerende å høre hvor langt referansene til det forgjettede tiår dras på låter som Crash, Danger Zone og Serious. Sistnevnte høres faktisk ut som en blåkopi av den lange rekken likelydende produksjoner som Stock, Aitken & Waterman gjorde for artister som Kylie Minogue, Bananarama og Sinitta på tampen av tiåret. Til tross for de hårete referansene får Stefani og produsentene materialet til å fungere skremmende godt. Det er sykt fengende og fullstendig problemfritt å gi seg hen til.

Første gang jeg hørte igjennom albumet irriterte jeg meg over at bassen på The Real Thing åpenbart var rappet fra New Order. Det var inntil jeg leste meg frem til at det faktisk ER Peter Hook som trakterer bassen og Bernard Sumner som tar seg av bakgrunnsvokalen på låta. For å gjøre retrotrippen fullstendig bidrar Wendy & Lisa på henholdsvis gitar og keyboards. Dette er illustrerende for hvor godt gjennomført utgivelsen er. Det er lite nyskapende å finne på albumet, men alle referanser og tilbakeskuende innfall er plassert med nennsom hånd og med åpenbar respekt for utgangspunktet.

Andre 3000 leverer låtene som i minst grad forholder seg til fortiden. Long Way To Go fortsetter der vi sist hørte Andre på The Love Below; i et hektisk møte mellom hip hop og soul. Andre dukker også opp (under pseudonymet Johnny Vulture) på den hysteriske Bubble Pop Electric, hvor uttrykket er utpreget tyggegummipop. Avslutningsvis har Gwen Stefani levert et smart, gjennomført og - ikke minst - kvalitativt meget godt album. Nå når året raser mot slutten kan jeg med hånden på hjertet si at Love. Angel. Music. Baby. er årets album.

comments powered by Disqus

 



Sheldon Conrich
2004-12-20Shelly Shell Productions

Hi there,

My name is Sheldon Conrich. I worked on the Gwen Stefani album and wondered if you might consider attaching a link from my name to my company's website. I would be very grateful if you could. The site is www.shellyshellproductions.com

Thank you,

Sheldon

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: