cover

To Die Alone

Moneybrother

CD (2005) - Burning Heart / Epitaph / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Soulrock / Poppunk / Crooner

Spor:
They're Building Walls Around Us
It Ain't Gonna Work
Blow Him Back Into My Arms
Nobody's Lonely Tonight
I'm Not Ready For It, Jo
My Lil' Girl's Straight From Heaven
Eventually It'll Break Your Heart
I'm Losing
What's The Use In Trying?
I May Not Always Love You

Referanser:
Buffalo Tom
Håkan Hellström
The Clash
Thin Lizzy

Vis flere data

Se også:
Blood Panic - Moneybrother (2003)
Pengabrorsan - Moneybrother (2006)
Mount Pleasure - Moneybrother (2007)
Real Control - Moneybrother (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Bittersøta bror

Irriterende godt fra svensk punkrocker med kjærlighetssorg og en tendens til overdimensjonerte strykerarrangement.

Svensker er irriterende flinke. Når det gjelder popmusikk er de spesielt flinke, og peker nese til oss nordmenn som aldri helt har taklet dette med fengende musikk og overfladiske stjerner. Moneybrother er blant naboenes seneste blinkskudd, og hans andre album, To Die Alone, har vært mitt favorittlydspor denne sommeren.

Allerede på første spor, They're Building Walls Around Us, står Moneybrother frem som en sann stjerne med full blåserekke og strykere i ryggen. Ved første gjennomhøring tenkte jeg at dette kunne aldri en hjemlig "popstjerne" som Morten Abel ha gjennomført med janteloven i behold, men Moneybrother leverer en av de sterkeste singlene fra våre breddegrader siden ABBAs glansdager. Med største selvfølge, og uten å se seg tilbake.

Det er ikke nybrottsarbeid Moneybrother leverer, det er tydelige spor etter de gamle punkheltene i The Clash, så vel som den syltynne rocken til Thin Lizzy. Det er først og fremst vokalen som vekker minner om Joe Strummer, men også energien i musikken er i slekt med det The Clash leverte for 30 år siden. Sammenlikningen med Thin Lizzy er kanskje mer søkt, men jeg mener å høre klare likheter mellom Moneybrothers My Lil' Girl's Straight From Heaven og Lizzys klassiske The Boys Are Back In Town.

Når Moneybrother tar en hvil i bakken synker ikke kvaliteten i takt med energien - snarere tvert i mot. Det er når roen senker seg rundt orkesteret at Anders Wendin virkelig står frem som en sterk formidler av ømhet og smerte. Det er mye patos rundt Moneybrother, som på den mektige What's The Use In Trying?, men svensken styrer unna de verste skjærene i sjøen, og manøvrerer frem til selvsikker suksess.

Det er strykerarrangementene som gir albumets uttrykk en ekstra dimensjon, og som løfter helheten over mye annen tilbakeskuende rock. Björn Yttling har gjort en skikkelig jobb med arrangementene, og gir albumet en tyngde som fort kunne ha blitt overvektig og utflytende. Men, hos Moneybrother bidrar strykere og blåsere til at simpel punkrock eleveres til storslåtthet.

Det er i hovedsak en mollstemt Moneybrother som møter oss på To Die Alone, kanskje ikke en overraskelse ut i fra tittelen - men punkbakgrunnen til Wendin kunne fort ha forledet publikum til å tro at dette kun er halloi og korte gitardrevne symfonier. Med titler som I'm Losing, I May Not Always Love You og Eventually It'll Break Your Heart, er det dog klart at det er et brustent hjerte og et mistrøstig forhold til kjærligheten som er drivkraften bak albumet.

Mollstemning til tross; Moneybrother har levert nok et knakende godt album som har holdt sommerens heteslag på lang avstand, og som helt sikkert vil varme når høsten har krøpet inn i hjertet mitt.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo