cover

Isla

Portico Quartet

CD (2009) - Real World / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Instrumental / Modern creative / Chillout / Elektronika / Indierock

Spor:
Paper Scissors Stone
The Visitor
Dawn Patrol
Line
Life Mask (Interlude)
Clipper
Life Mask
Isla
Shed Song (Improv No.1)

Referanser:
Jan Garbarek
Múm
Radiohead
Bugge Wesseltoft
The Cinematic Orchestra
Philip Glass

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Magiske toner

Fire Londonkarer i tjueårene hypnotiserer verden med hang, sax og kontrabass.

Var du en av dem som for noen år siden falt pladask for Islandske Múm og tenkte på geysirer og hav og himmel dag og natt? Eller elsker de spennende oppbygningene i Radioheads svevende lydlandskap? Eller lar deg forføre av det harmoniske hos Jan Garbarek og samtidig de mystiske og utfordrende bruddene med det? Da burde du sjekke ut Portico Quartets andre plate, og belage deg på en tid bestående av stillhet, refleksjon og drømmer de neste ukene.

Bandet ble i 2005 grunnlagt av fire studenter i Sør-London. Fra å spille på gata for noen slanter i bowlerhatten gikk de med sin debutplate raskt til å bli en hit både i og utenfor England. Knee-Deep in the North Sea vant flere priser og trakk med seg en hærskare av "folk som har greie på det" i dragsuget. Isla er innspilt på Abbey Road Studios, og produsert av ingen ringere enn John Leckie som blant annet har vært produsent for Radiohead, Muse og Stone Roses.

Den instrumentale musikken med røtter i jazzen framføres med en autentisk twist, for det meste bestående av sopransaksofon, kontrabass og perkusjon, hvor trommeinstrumentet "hang" er spesielt framtredende. Og det var hangen til hang som dannet utgangspunktet for bandet da de oppdaget det på en musikkfestival. Det håndlagde instrumentet ble oppfunnet i 2000 av et par sveitsere er nærmest formet som en bolle av stål, og slås på med hender, trommestikker eller paukekøller. For Portico Quartet skaper hangen et kontinuerlig driv over alle sangene som kan minne om gamelan musikk fra det fjerne Østen.

Mystikken ligner Garbareks arrangementer, og det nedstrippede, lune preget som allikevel låter så fullstendig er ikke langt i fra den ofte omtalte minimallisten Philip Glass. Rytmisk er det noen afrikanske elementer her og der. Det kubistiske coveret står initiativtageren til bandet, Duncan Bellamy, selv for. De unge engelskmennene, som fortsatt bor sammen, spiller med andre ord på flere strenger – og det på en fantastisk deilig måte.

Jeg gjør ikke noe poeng av å dra fram enkelte låter. Her er det totalfølelsen som er avgjørende, og den dreier seg om et vennlig møte med jazz som samtidig innbyr til kortere partier med større utfordringer for lytteren. Vekslingene mellom den rolige lounge-stemningen plata formidler, som er gjennomgangstemaet i løpet av de 53 minuttene den varer, og de kortere eksperimentelle avbrytningene underveis er det som tiltrekker meg mest med Portico Quartet og Isla. Det er også denne balansegangen, samtidig med referansene til andre genre og den autentiske framførelsen som gjør at de hevder seg i toppen av dagens moderne jazz- og indiescene.

Nedtonede basslinjer, salig og spøkelsesaktig sax og underliggende hangharmonier skaper en behaglig følelse som tar meg med til drømmenes land. Jeg finner meg selv svevende på en fløyelsmyk, kritthvit sky på den ellers lyseblå himmelen hvor en og annen lysstråle av et rytmebrudd vekker meg til live. Eller som på de mer melankolske partiene, nede på havbunnen i et av de syv hav, hvor tiden står stille og lyset aldri når ned, der hvor tonene er dype og bevegelsene går i sakte film, blir jeg i neste øyeblikk grepet fatt i av en tsunami og virvlet inn blant intense rytmer og improvisatorisk blest fra den ellers dempede saksofonen. Når skiva så har nådd sitt siste minutt og verden vender tilbake, får jeg mest av alt lyst til å bare sette den på igjen.

Portico Quartet spiller for øvrig på Bergensfest fredag 30. april.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jens Lekman - Night Falls over Kortedala

(Service / Secretly Canadian)

Etter noen år med diverse samarbeid verden over er Lekman endelig ute av studioet igjen, og Skandinavia holder pusten.

Flere:

Fe-mail - Syklubb Fra Hælvete
Animal Collective - Sung Tongs