cover

Let There Be Morning

The Perishers

CD (2004) - Nons / Nettwerk / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Folkrock

Spor:
Weekends
Sway
A reminder
My heart
Nothing like you and I
Trouble sleeping
Still here
Going out
Pills
Let there be morning

Referanser:
William Hut
Minor Majority
Isolation Years
Logh

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Landskamp

The Perishers slapp sitt andre album, og kosmos var med ett i lage igjen.

Det er ikke mer enn et par uker siden jeg - på en pen måte, selvsagt - sa min mening om enkelte norske artister. Nå som vi slår svenskene i fotball, og sikkert snart også i håndball, syntes jeg at svenskene fortjente å vite hvor høyt jeg setter deres trubadurer. Men så, i løpet av et par dager, slipper både Minor Majority og William Hut plater rett i nærheten av hjerterota mi.

Det tok ikke svenskene lang tid å svare.

The Perishers slapp sitt andre album, og kosmos var med ett i lage igjen. Vel, egentlig er det ikke slik det hele henger sammen. Hvor musikken er laget, betyr som regel lite. Musikk jo ikke være en landskamp. Men det virker som om de tre nevnte artistene konkurrerer om hvem som kan beskrive vinterfølelsen best. Jeg har en mistanke om at Harald Eia ville sagt noe som: "Næmmen så trist da. Å, så veeeldig trist. Å, stakkars meg da. Har det så trist".

Det funker kanskje ikke like bra skriftlig?

Men altså, The Perishers. Jeg er ikke veldig begeistret for verken førstesporet "Weekend" eller singelvalget "Sway", selv om jeg hører at den har radiopotensiale. Men så begynner The Perishers å skape stemninger jeg liker, som får meg til å ville finne fram stearinlysene, det store ullteppet og legge armen rundt min kjære, om jeg bare hadde hatt noen.

Det er likevel et eller annet som plager meg med tekstene på plata.

Det er ikke det at er for enkle. Jeg synes at det er en kunst å kunne formidle vanskelige tema på en forståelig måte. Men selv om Ola Klüft har en stemme med bra innlevelse, så griper han meg aldri helt. Der særlig Tom McRae og Damian Rice røsker i sjela mi, blir resultatet her mer fint. Og det er jo bra det også. Jeg nyter virkelig hele denne plata, men noe sier meg at Ola Klüft vil vekke noe mer i meg når han synger:

"Take your problems somewhere else
I could use some help myself
I wonder who'll be there for you when I'm not?"


Men det finnes et hederlig unntak blant låtene på "Let there be morning". Duetten "Pills" er sørgelig vakker. Jeg skulle gjerne hørt den kvinnelige vokalen på flere av sporene.

Unnskyld, men jeg må få sitere ei tekstlinje til:

"One may think we're alright,
but we need pills to sleep at night,
we need lies to make it through the day,
we're not ok."


Noen vil kanskje si at det høres flåsete ut, men jeg må ærlig innrømme at ordene går rett hjem hos meg. Jeg finner likevel ett ankepunkt ved låten. Hvordan kunne The Perishers finne på å avslutte den etter fattige tre og et halvt minutt? Den skulle minst ha vart sju minutter. Da ville "Pills" ha vært en 2004-versjon av "Don't give up", signert Kate og Peter.

Alt i alt skal Perishers være godt fornøyd med "Let there be morning". Men denne vinterduellen vinner faktisk Norge, representert ved William Hut og Minor Majority.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Money Will Ruin Everything 2

(Rune Grammofon)

Rune Grammofon feirer ti år i bransjen – og hvilken feiring!

Flere:

Throw Me the Statue - Moonbeams
North Mississippi Allstars - 51 Phantom