cover

Seize the World

The Supahip

CD (2005) - Big Radio Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Visepop / Poprock / Countryrock

Spor:
Like Love
Tulsa
Everything's Alright
Something's Gotta Give
No Tomorrow
Wouldn't it Be Good
Satellite
Falling Backwards
The Radio
Hanging by a Thread
Ultra Black Light
Let Go/Round the Sun

Referanser:
The Beatles
Paul McCartney
Odds
Cracker
Hitchcock’s Regret

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Med ekstra bonus

Kreativ duo klar for å overta verden etter 13 dagers kreativ prosess.

Har du noen gang følt at musikken i dag er pregløs, pretensiøs og polert ned til minste detalj? Savner du tiden før datateknologien førte til at all popmusikk høres tilnærmet lik ut?

De Sydney-baserte låtskriverne Mark Moldre og Michael Carpenter har hatt denne følelsen. Etter en oppglødd diskusjon om hvordan musikken var så mye bedre og mindre beregnende i gode gamle dager, bestemte de seg for å innlede et lite eksperiment. De bestemte seg for å spille inn en plate ved å spille inn en låt per dag. Det var bare et par problemer; de hadde ikke noe band og heller ingen låter. Høres kanskje problematisk ut, men gutta hadde en plan.

De skulle ankomme studioet tidlig hver morgen med en idé i hodet som de mente kunne bli til en ferdig låt. Så skulle de i felleskap bruke dagen godt, og klare å snekre en låt som begge kunne stå inne for. Alle instrumentene skulle de spille selv, og de skulle ha kontroll på nær sagt alle spakene en kan finne i et platestudio. Den første tanken som slo meg var at dette hørtes ut som et ambisiøst prosjekt for overkreative jazzstudenter med manglende virkelighetssans. Finnes det kreative og dyktige nok mennesker som kan komme unna med et slikt prosjekt med integriteten i behold?

Svaret er ja. The Supahip har på en forbløffende måte klart å lage et album spekket med gode låter. De har en passende ironisk avstand til det de driver med og ser ikke på seg selv som den moderne popmusikkens store redningsmenn. Det er masse humor, følelser og spilleglede i musikken.

Musikken er på ingen måte grensesprengende eller innovativ, men tar kraftig igjen på andre områder. Sjarmerende, leken, harmonisk og velkomponert er noen stikkord. Dette er popmusikk til å komme i godt humør av.

Sjangermessig varierer det fra flotte viser til basal indieboogie med et hint av country. En særdeles kul versjon av Nik Kershaw-låten Wouldn’t It Be Good fra det glade 80-tall, er det også blitt plass til. Produksjonen er enkel og gir et lydbilde som passer til låtene og det budskapet bandet prøver å formidle. Til tross for stor spennvidde i utvalget, er det noen av låtene som blir litt for anonyme til at det kan bli full score på the Supahip denne gangen. De kunne nok ha nøyd seg med 9-10 sanger på denne platen, og latt et par bli offer for kvalitetskontrollen. Men med tanke på begrensede ressurser og liten tid, er det likevel imponerende hva de har fått til! Neste gang håper jeg de tar seg enda bedre tid i låtskrivingsprosessen, men samtidig forsøker å beholde spontaniteten og spillegleden under innspillingen.

Som en ekstra bonus til lytteren har de gitt plass til mono-innspillinger av nesten alle låtene på platen. Spor 1-12 er spilt inn i stereo, mens spor 13-22 er mono. Dette bidrar ytterlige til retro-følelsen jeg antar bandet har hatt som mål med innspillingen. Noen av versjonene i mono er ganske like de i stereo, mens andre skiller seg kraftig fra originalen. Den røffe rockeren Somethings Gotta Give, for eksempel, er enda tøffere som mono-innspilling. Her er det virkelig et band som vil gi lytteren valuta for pengene!

At de har klart å ro i land et slikt prosjekt på denne måten vitner om kvalitet. Til tross for begrenset tid og lite ressurser ligger dette lysår foran flere av dagens artister som The Supahip kan sammenlignes med.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: