cover

Magic and Medicine

The Coral

CD (2003) - Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Retropop / Folkrock / Countryrock / Indierock / Ska / Psykedelia

Spor:
In the Forest
Don't Think You're the First
Liezah
Talkin' Gypsy Market Blues
Secret Kiss
Milkwood Blues
Bill McCai
Eskimo Lament
Careless Hands
Pass It On
All of Our Love
Confessions of A.D.D.D

Referanser:
Simon & Garfunkel
The Beatles
Gram Parsons

Vis flere data

Se også:
The Coral - The Coral (2002)
Nightfreak and the Sons of Becker - The Coral (2004)
Butterfly House - The Coral (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Litt eldre og mer enn lovende

Det er i sannhet underlig, dette med musikk.

Det er i sannhet underlig, dette med musikk, hvordan den kan virke inn på selv de mest ukjente deler av sjelslivet. For eksempel har jeg hørt at fostere som får høre Elvis under graviditeten lettere får skinnskjegg når de blir eldre. Jeg har også hørt at selv sindige mennesker som reiser med fly der de spiller panfløytemusikk mens flyet venter på rullebanen, i løpet av sekunder kan innta et lynne som ville skremt Martin Schanche ut av barten sin.

Det er i sannhet underlig, dette med musikk, hvordan den kan skape store omveltninger på sekunder. Bare tenk på året 1989. Hvordan skulle Berlin-muren ha blitt revet, hvis det ikke hadde blitt framprovosert av den revolusjonerende sangen til alle jordens folk, hymnen fra den politiske musikkens far, Ketil Stokkans "Brandenburger Tor"? 
(Huh? Red. anm.)

Det er i sannhet underlig, dette med musikk. Hva skulle ellers alle disse som liker å misbruke lettere former for narkotika tatt seg til, dersom de ikke hadde hatt musikken? Sunget og skrevet sanger selv? I narkotiakrus? Hahaha! Ahaha! Jeg må le, på en teatralsk og lettere kunstig måte! Ahaha! Haaha! Host! Hark! Host.

Selvfølgelig kan man mistenke Coral for å gjort nettopp noe slikt. Tittelen alene legger føringer som selvsagt blir fulgt opp via alskens dulgte henvisninger i løpet av plata. Jeg nevner i fleng: "Eskimo Lament", "In the forest" og "All of our love", Heldigvis får vi også gode og familievennlige låttitler, som den vennlige "Pass it on", en melodi som handler om det å dele følelser.

De fleste låtene på "Magic and medicine" kommer i par. "Bill McCai" er den shantysyngende sjømannbroren til "Talkin' gypsy market blues" "Pass it on" er den barbente lillesøsteren til "Careless hands". "Milkwood blues" har nære familerelasjoner til "Don't think you're the first". Dessuten har samtlige låter flere fettere og kusiner på debutalbumet. En misunnelsesverdig helhet og musikalitet med andre ord. Og i alle fall fra et band bestående av tre 19-åringer, en på 21 og en på 23. Selv føler jeg meg både gammel og ung av å høre på Coral, ettersom de har klart å snoke til seg flere musikalske triks og erfaringer enn jeg noensinne kommer til å gjøre, selv om jeg lever til jeg blir 300. 

Den navnløse debuten til Coral var dessuten en av de bedre utgivelsene jeg hørte i 2002. Jeg innrømmer at jeg hadde store forventninger til "Magic and medicine". De første rundene var i så måte en skuffelse, og jeg har nå brukt nærmere seks uker på å komme nærmere plata. Det høres helt håpløst ut, jeg vet det. Men jeg var bombesikker på å finne sannheten.

Sannheten er at Coral er litt eldre og mer enn lovende. Det er ikke den store utviklingen fra debuten, det er mer en finstemming av uttrykket. Både på godt og vondt. På mange måter forholder debuten seg til "Magic and medicine" som Doors debutalbum forholder seg til "Strange days", bare med bedre låter. "In the forest" høres for eksempel ut som en krysning mellom låten "People are strange" og "Alabama song". "Don't think you're the first" er mer som en Arthur Lee-komposisjon med engelsk aksent. "Liezah" er Small Faces som har banket opp Paul Simon. Og vi er bare på spor fire.

For det er i sannhet underlig, dette med musikk. Selv glemte jeg etter hvert helt bort å høre på "Magic and medicine", og gikk i stedet over til "Forever Changes" og debutplata til Love, mens jeg myste på Doors-platene og lurte på hvorfor jeg hadde "American Prayer" stående framme. En annen i redaksjonen fant fram "Ogden's Nut Gone Flake" med Small Faces. Slik kunne det forsatt i det uendelige hvis ikke den alltid like slemme redaktøren hadde tvunget oss tilbake til Coral.

Sånn er det å anmelde musikk. Slaveri fra ende til annen. Husk det barn, når læreren spør dere hva dere skal bli. Ikke si musikkanmelder.

Si redaktør.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Helge Lien Trio - Live

(Curling Legs)

Suveren live-plate av Noregs beste pianotrio.

Flere:

The Orb - Bicycles & Tricycles
Madrugada - Madrugada