cover

Perfect Moves

J.T. Lauritsen

CD (2004) - Bluestown / Bare Bra Musikk

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Blues / Bluesrock / Rock'n'Roll / Tex-Mex

Spor:
Best Friends
The Honey-Do-List
One of Us Is Leaving
Harry's Place
Junkie For Your Love
Run Baby Run
Hole In My Heart
Mad About You
Did You Find Love
Misery and Gin
Use Me
Person Pleaser
Saddle Up or Settle In

Referanser:
Patrick Carlson's Bluebirds
Creedence Clearwater Revival
Earl King
Amund Maarud
Sonny Landreth
Bonnie Raitt

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


En god gammeldags roots-plate

J.T Lauritsen serverer en smakfull, men ikke alltid like spennende gumbo av amerikansk musikk.

J.T. Lauritsen har etterhvert blitt en av veteranene i norsk blues. I skyggen av mer kjente størrelser som Busk, Maarud og Reiersrud har han spilt landet rundt, gitt ut plater og på andre måter gjort seg gjeldende i det norske bluesmiljøet. Når han nå gir ut plate på Notodden-baserte Bluestown Records, så er det en glede å meddele at dette er hans beste utgivelse så langt, etter min mening.

Å plassere plata i blues-sjangeren er for så vidt greit, men J.T. Lauritsen er i grunnen langt mer allsidig enn som så. Her finnes inspirasjon fra blant annet California, New Orleans og Texas. Perfect Moves kick-starter med Best Friends; en svingende rocker med Gjems' blå toner dansende rundt rytmen og en rytmeseksjon som umiddelbart viser at de kan groove som de beste. Munnspillsoloen beviser at Gjems er på full fart til å bli en av de fineste musikerne her til lands på dette instrumentet. En kontrollert solo fra Kid Andersen er heller ikke å forakte.

The Honey Do-List glir nedover mot New Orleans, og mens J.T. krydrer med sitt trekkspill skaper Tørrisen stemning med slepne slide-løp á la Sonny Landreth. Denne og Harry's Place viser at bandet liker seg godt i de trakter. J.T. har forresten en bra stemme og behersker alle stilartene på en bra måte vokalmessig. Det er ikke mange gode bluesvokalister i Norge, så det er gledelig.

One of Us Is Leaving sliter jeg mer med. Bonnie Raitts bluespop er ikke min tekopp, og her synes jeg bandet blir tamt - kanskje i et forsøk på å inkludere radiovennlige låtalternativer? Kids smakfulle gitar redder imidlertid stumpene. Junkie For Your Love faller litt i samme kategori, men også her finnes lyspunkter i form av fine blåsere og deilig akustisk blåsing fra Gjems. Run Baby Run er platt bluesrock, noe som gjør denne låten til den dårligste på plata. Da er den rolige sumpe-balladen Hole In My Heart bedre. J.T. synger bra og Wagenberg bidrar med ytterst smakfull B-3. Her kommer også korsanger Stenerud til sin rett.

Mad About You er mer i min gate igjen, med fjellstøtt rock'n'roll komp og en opplagt Andersen som faller inn med en innovativ og herlig solo. Likevel er det Dr. Tor Einar Bekkens boogiepiano som driver låta fremover, og hans solo truer med å rive huset, mens Grimsby hamrer løs på cymbalene i bakgrunnen. Platas kanskje beste låt! Bill Withers Use Me fremføres av Stenersen uten at det lykkes helt, det blir noe uforløst over denne. Person Pleaser er enda en smygare i americana-land, med fin tekst, men kanskje litt pregløs. Problemet er at det er mange som gjør akkurat dette bedre. Heldigvis avsluttes plata i bluesland med den artige Saddle Up and or Settle In.

Mesteparten av materialet på denne skiva er skrevet av J.T selv, ofte i kompaniskap med gitarist Tørrisen. Dette er jo i og for seg gledelig, selv om det tekstmessig halter litt innimellom. Det er vanskelig å skrive bra bluestekster, særlig når man ikke har engelsk som morsmål!

Alt i alt skulle jeg gjerne sagt at dette var en bedre opplevelse, for rent musikalsk er det veldig bra. Det blir imidlertid for mange rolige sanger der pregløsheten setter inn. I tillegg blir i hvert fall jeg sittende og vente på mer intensitet. Pulsen slår bare unntaksvis raskere og man blir letende etter de helt store øyeblikkene der du tenker, dustorealpakkadetvarsinnssykt. Sånn sett er 4'ern svak. Men JT & co er garantert bra live, og Perfect Moves er en bra dokumentasjon av hva bandet står for.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Black Ox Orkestar - Ver Tanzt?

(Constellation)

Klezmer-punk og balkansk delirium-dans i ly av Silver Mt. Zion? Gjør klart for Black Ox Orkestar!

Flere:

Stars - Set Yourself On Fire
Ensemble 96 - Immortal Nystedt