cover

Venus, Texas

Vidar Busk

CD (2001) - Warner Music / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Rock

Stiler:
Bluesrock / Swamp blues

Spor:
Venus, Texas
Drive On
Goodnight Moon
Bubblin'
Spooky
Heart Broke
Way Down South (110 in the Shade)
U & I
Jam Rap
If I Had the Power

Referanser:
Jim White
Johnny Guitar Watson
Ry Cooder

Vis flere data

Se også:
Atomic Swing - Vidar Busk & His True Believers (1999)
Jookbox Charade - Vidar Busk (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Mellom kjærlighetsgudinner og småbydjevler

Nok en annerledes og variert utgivelse fra den mest amerikanske av alle nordmenn.

Venus, Texas (977 innbyggere) fikk sentrum svidd ned til grunnen i 1999. Opp fra asken stiger Vidar Busk frem med en enda større flamme, og minner om eksistensen til denne lille vannløse byen, like utenfor metropolen Dallas - Fort Worth.

Nomaden fra Langesund er kjent for å ikke dvele for lenge ved ett enkelt musikalsk uttrykk. Venus, Texas er igjen et skritt frem og til siden for det han har gjort tidligere, og for si det med en gang; resultatet er meget vellykket.

Selv om elementene er tilstede, så er de klareste hentydningene til for eksempel storband, blues eller rockabilly denne gangen dempet ned til fordel for et både mer moderne og et enklere, råere sound. I likhet med artisten Jim White lar Busk sørstatene, både geografien og dens musikaske tradisjon, danne et naturlig grunnlag som han bygger videre på. Som nevnte White klarer han både å bære og fornye arven på en særegen måte.

Det virker som Vidar Busk tegner et ganske eksakt bilde av de amerikanske sørstatenes småsamfunn. Storbyens lys glitrer både truende og forlokkende i nærheten, og en kort historie og usikker fremtid preger samfunnet som er både konservativt og i stadig endring. Uten å virke nostalgisk eller blåøyd, men med et skarpt øye for detaljer, lar Busk tittellåten føre oss inn i Venus.

Med strykere, orgel og et tungt groove langt fremme i lydbildet, er tittellåten en styggvakker innledning. Som et Massive Attack på bondelandet er den halvveis representativ for hele denne platen.

Drive On er noe mer poporientert, med melodi og kor som bærer langt tilbake til det klassiske 50-tallet (ikke helt ulikt George Michaels Faith, faktisk). Den preges av Busks utsøkte akustiske gitararbeid, her minner det litt om mariachi. Han vet da også å plassere seg geografisk, blant annet ved å benytte mexicanske lydopptak (Spooky, U & I, If I Had the Power). Han synger som en blanding av Sting og Frank Zappa, og på Drive On om en "...open road and a beat up truck". Begge er viktige elementer i amerikansk folklore, som i Busks munn låter bløtt og forlokkende.

Goodnight Moon er kanskje platens vakreste spor. Æren bør deles med Ingvild Hammers vokalbidrag, og sammen blir de norges svar på Nancy Sinatra & Lee Hazelwood. Goodnight Moon er en hviskende duett, mørk som texasnatten, men mildnet av fiolinistene som dominerer mye av Venus, Texas. Sammen med det tilbakevendende funky drivet, for eksempel på Bubblin', Heart Broke og U & I, så skaper det assosiasjoner til både soul og ikke minst til mørk funk fra det svette syttitall.

John Fogertys 110 In the Shade (fra Blue Moon Swamp) er blitt til en mørk og klaustrofobisk blueslåt. Langt unna småbyens lune kos får Busk frem heten og desperasjonen som også er en del av miljøet han beretter om, og den passer dermed godt inn her. Det gjør også en låt av Johhny "Guitar" Watson, som platen forøvrig er dedikert til. Den ni minutter lange If I Had the Power får æren av å avslutte turen i Venus. Det er en desperat kjærlighetsvise som smelter sammen alle gode hensikter med å lage en slik plate, og som elegant hvisker vekk dine motforestillinger, hvis du skulle ha noen mot Vidar Busks spennende musikalske prosjekt. Det er mulig dette er hans sterkeste så langt, men det bør også være mulig å utligne kvaliteten til neste gang. Kjenner vi Busk rett, så blir det uansett noe ganske annet.

Mens Busks texanske navnebror angriper terrorister, går vår mann til angrep på mange forutinntatte musikalske forventninger. Bevæpnet med gitar, god stemme og melodisk teft, så er denne busken langt å foretrekke.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo