cover

Waiting For the Dawn to Crawl Through and Take Away Your Life

Dakota Suite

CD (2007) - Glitterhouse / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Americana / Sadcore / Kammerpop

Spor:
Because Our Lie Breathes Differently
Never Much to Say
Uw Wanhopige Vrees
A Darkness of Moons
I Don't Understand Your Medicine
Early Century Maple
All Your Hopes Gone Cold
I'm Leaving You
Over a Loveless Winter
Brittle With Sorrow
All That I Can Hold Near

Referanser:
American Music Club
Lambchop
Rivulets
Spain
Spokane
The White Birch
Low
Idaho
Red House Painters

Vis flere data

Se også:
The Way I Am Sick - Dakota Suite (2002)
This River Only Brings Poison - Dakota Suite (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Everton blues

Lite lystbetont fra den britiske hverdagen, Dakota Suite evner å gjøre regnbuen grå.

Bildene som utgjør omslaget på Waiting for the Dawn to Crawl Through and Take Away Your Life er riktig så gyldige for innholdet, slik de pleier å være på platene utgitt av Dakota Suite. Disse fotografiene er tatt i svart/hvitt, og er enten kornete motiv av store, øde landskap eller nærbilder av noe menneskeskapt og forlatt, eksempelvis en støvete vinduskarm, en rusten kran. Poenget er selvsagt å illustrere noe i musikken, som naturlig nok ikke er av det lystige, dansbare slaget, men består av låter som forstørrer personlige, følelsesmessige hendelser og finner stillheten i naturens mektige krefter.

Frontfigur Chris Hooson har med Dakota Suite i en årrekke formidlet språklige gråtoner og høstlige melodilinjer av det helt dempede og svært så langsomme slaget. Waiting for the Dawn to Crawl... er intet unntak. Innspilt i Nashville, California og hjemme i Leeds og med et kobbel kjente fra tidligere utgivelser, som besørger både det orkestrerte uttrykket og ivaretar elementer fra countrymusikken. En sentral gjest er Bruce Kaphan fra American Music Club, hvis band hadde et utrykk nært beslektet til Dakota Suite. For det er et sted mellom countrymusikkens og kammerpopens kjennetegn britene finner ly for sin ensomme sjel. Låttitler som I'm Leaving You, Over a Loveless Winter og A Darkness of Moons bør være relativt talende for både uttrykk og innhold. Selv uttaler Chris Hooson at platetittelen oppsummerer greit hans syn på verden og hans plass i den.

Det er altså regntungt på utsiden og hustrig på innsiden av denne platen, men det betyr ikke at det hele er dynket i selvmedlidenhet og tristesse. Her er det mye fint å hvile ørene til. Produksjonen virker enkel, men er organisk og gir en veldig intim stemning. Vokalpartiene med Anna Elias er svært så delikate, likeså skaper den varsomme omgangen med strykere, steelgitar og blåsere et behagelig, nærmest søvndyssende velbehag. Faren er selvsagt at lytteren vil glippe med øynene tidlig i leken, og i så fall vil det ikke bli lett å finne noen oppvekkere her. Hele platen flyter i sitt saktegående tempo, som en grå dagdrøm fra en engelsk småby der ingenting skjer - der ingenting vil skje. Så får det være opp til den enkeltes smak hvor interessant det er. For et raskt inntrykk av platens kvaliteter anbefales umiddelbart Because Our Lie Breathes Differently, som må være noe av det flotteste Hooson noensinne har skrevet.

Inkludert på denne fine utgaven er en DVD bestående blant annet av dokumentarfilmen Wintersong - a film on Dakota Suite, der vi kommer litt tettere inn på Chris Hooson. Det er mye langsomme naturbilder og hverdagsliv på en film som vel henvender seg mest til allerede svorne fans. Den gir i hvert fall et nært innblikk i denne sympatiske mannens liv. Han uttrykker blant annet overraskelse over at ingen har avslørt hans manglende musikalske talent, at ingen bare har tatt fra ham gitaren. "Jeg skriver ikke en gang noter" unnskylder han seg. Han sier selv om platen at hans evner er begrenset, at dette er det beste han kan gjøre og frykter det ikke er godt nok. Han har i løpet av alle disse årene med andre ord ikke fått særlig økt selvtillit til egne evner.

Chris Hoosons største glede finner han tilsynelatende i Everton FC: "I'm more an evertonian than a musician or a man..." sier han og utdyper: "Football can break your heart in a way that a woman can't". Jeg skal ikke bestride Hooson på det punktet, men vil legge til at han med Waiting for the Dawn to Crawl... igjen minner om at musikk kan være ganske så hjerteknusende til tider.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Noxagt - Turning It Down Since 2001

(Safe as Milk)

The Nor Wave slår over oss som en knyttneve langt inn i ryggmargen.

Flere:

Television - Marquee Moon
New Order - Waiting For The Sirens' Call