cover

Employment

Kaiser Chiefs

CD (2005) - B-Unique / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-punk / New Wave / Indierock

Spor:
Everyday I Love You Less and Less
I Predict a Riot
Modern Way
Na Na Na Na Na
You Can Have It All
Oh My God
Born to Be a Dancer
Saturday night
What Did I Ever Give You
Time Honoured Tradition
Caroline, Yes

Referanser:
Thurman
The Kinks
The Specials
Small Faces
Blur
Pulp
Madness
Talking Heads
The Futureheads
Franz Ferdinand
Bloc Party
Maxïmo Park

Vis flere data

Se også:
Off With Their Heads - Kaiser Chiefs (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


I keiserens gamle klær

Helstøpt og gjennomført fra Kong Arthurs rike.

Du kan gjerne le av band som omtales som britisk musikks redningsmenn. Det vil si, du skal vel kanskje ikke le av dem, selv om de i de fleste tilfeller er kaklende idioter som gjør lite for å komme unna et slikt ødeleggende stempel, og knapt merker at det brenner på dass. Hva du derimot burde gjøre er å slutte kjøpe NME, med mindre du liker lissom-flåkjeftet, breial og i siste instans drepende kjedelige ytringer uten substans eller innhold hvor det spekuleres i å bygge opp og rive ned. Når Lise Karlsnes eksempelvis uten snev av ironi kaller bladet sin bibel, er det på sin plass å avklare et par ting: For det første har bladet gått opp i pris med noe slikt som 50 prosent de siste fem årene, uten at det har gitt leserne mer for pengene enn et par ekstra plakater samt CD-er stappfulle av reinspikka ræl. Verre er det likevel at mange av anmeldelsene skrives av unge menn først i 20-årene som prøver å gjøre sin to-ukers praksisperiode mer permanent gjennom å kopiere den flåkjeftede stilen som ligger i husets vegger. Innsikt og vidd er så å si fraværende. Kunnskaper ikke-eksisterende. Objektivitet mangelvare. Og bak det hele ligger erkjennelsen av at jo flere profaniteter og obskøniteter, dess mer penger på bok. Slikt vil norske musikere lese, hver uke. Er det rart landet går lukt til heden, når man i krampaktige forsøk på å være internasjonalt orientert legger all kritisk vurderingssans til side og leser pish tuftet på fjortenåringer?

Det får være nok edder og galle. Britiske Kaiser Chiefs har prydet forsiden til NME mer enn én gang i stilige secondhand-dresser og tynne slips, uryddige hårmanker, stripete t-skjorter og gammelmannshatter, og fortjener i grunn mange av forsidene kun i kraft av en stripe singler som må være noe av det mest smittende som har kommet fra øyriket siden kusma. De fem englenderne surfer på bølgen av postpunk og indiedisco som har beleiret britisk musikkliv det siste året med danseband som Franz Ferdinand, Bloc Party, Maxïmo Park og ikke minst The Futureheads, uten at Kaiser Chiefs bør eller skal stuves til side som et band som ukritisk har kastet seg på bandvognen. Om dette er det festede inntrykket er det plateselskap og markedskreftene som skal gå i seg selv, for bandet står fjellstøtt på eget grunnlag og har vel så mye å by på som alle ovennevnte band - ikke minst en nesten rørende ydmyk holdning til sin rolle som kontinuitetsbærere av britisk musikk i tradisjonen etter Kinks, Small Faces, Specials, Madness og Blur. Og legger man vekk alle innledende fordommer mot band av dette slaget åpner det seg et lite smykkeskrin av genuint velsnekrede låter av det slaget som får anglofile cockneyelskende hjerter til å slå som Big Ben.

Isolert sett finnes det ikke feilskjær her, kun et par litt for lange og drøye svinger, og det får man vel nesten bære over med all den stund resten av materialet holder hele oppløpssiden gjennom og i mål. Ta eksempelvis Everyday I Love You Less And Less, en snerrende, skingrende og cocky en garde mot eks-damen, støttet opp av frådende råtassgitar i beste postpunkfasong, barnlig valsesynth, na-na-na-na-na-koring samt et intermezzo av rabiat kaldkauking. Like strålende I Predict A Riot har mer av dyster Gang of Four og Futureheads i seg, ispedd noen knivsegger pop, smittende refrenger og skummende gitarer. Rungende Na Na Na Na Na er et fire minutt og tre sekunder langt jubelhyl, mens Oh My God er som hentet ut av Blurs overskuddslager fra Moderen Life Is Rubbish, komplimentert med et insisterende allsangrefreng som burde appellere til alle som liker skrike seg hese på dansegulvet. Den følges av smått fantastiske Born To Be A Dancer, et stykke musikk så glitrende gjennomført og innbitt at det skal være et betonghjerte som ikke fryder seg hemningsløst. Det er knapt tid til å puste mellom slagene, da de musikalske uppercutene kommer som perler på en snor. What Did I Ever Give You blander Blur og Specials i et stormbetagende skjæringspunkt mellom førstnevntes Charmless Man og sistnevntes Ghost Town, mens Time Honoured Tradition bare er til å gi seg ende over av: surfegitar, tamburiner, kubjeller, og panisk koring til man ser stjerner og planeter. Caroline, Yes leker med Brian Wilsons mesterstykke på Pet Sounds på en i grunnen lekker måte som runder av Employment på suverent vis. I det hele tatt er Employment kun gild og uhindret moro, formidlet med humør og ydmykhet. Direkte nødvendig er det vel knappest, og skiva blir nok ikke stående som en påle i musikkhistorien. Men guttene skal ha kreditt for et stilsikkert og usedvanlig gjennomført album som innimellom kan komme til å rydde vei for en ny bølge britiske band. Bravo.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: