cover

We Are the... Teeny Grownups

Teeny Grownups

CD (2006)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Poprock / Poppunk / Garasjerock / Punk

Spor:
Nonsense
Belle & Sebastian
Younger
Bandspotter
Dinner today
Til Paris
No Distortion
Teenager Again
Journalist Girl
Teeny Brother
Turn Off the Computer
Fourteen Days
Pick Up the Phone
Personal Computer Breakdown
So You're Coming Home for Christmas

Referanser:
Beat Happening
The Vaselines
The Wedding Present
Belle & Sebastian
The Clash

Vis flere data

Se også:
I Am Polarized - Teeny Grownups (2012)
You Are Polarized EP - Teeny Grownups (2013)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Med overlegg: Uferdig popmusikk fra gutterommet

Er dette bare tull og rett slett dårlig håndverk, eller er det ment alvorlig?

Mange etter hvert svært så kjente navn fra Stavanger har opp gjennom årene satt sitt preg på populær- og rockemusikken i Norge (og utlandet). Teeny Grownups er foreløpig ikke blant disse, i og med at de debuterer i disse dager med en langspillplate på eget selskap (plateslipp fant sted 18. april).

Teeny Grownups består i dag av fem unge menn som har holdt på i denne og andre sammenhenger siden ca. 2001. Per Ebbe Helberg er sentral i bandet som låtskriver, vokalist og gitarist. Han har også vært med i litt mer rocka Arthur!, men har nå valgt å satse for fullt på Teeny Grownups. Debutplata ble til stykkevis i løpet av 2005, spilt inn på forskjellige steder i Stavanger og omegn. Så de er ikke akkurat nybegynnere, selv om antall konserter ikke har vært så mange i forhold til årene som har gått.

Jeg må innrømme at jeg umiddelbart ble hensatt til et eller annet rockeverksted etter at de første enkle akkordene fra rytmegitaren slår an stemningen på første låt, Nonsense, hvilket ledet meg til følgende problemstilling: Er dette bare tull og rett slett dårlig håndverk, eller er det ment alvorlig?

Det er utvilsomt en 60-talls stemning på plata, i beat, koring og de melodiøse sangene - hvor flesteparten korrekt varer under 3 minutter, men jeg finner ganske lite som minner om deres uttalte forbilder fra denne perioden: Beatles, Kinks og Zombies.

Derimot henviser albumtittelen direkte til The Clash, og mange av sangene som for eksempel Belle & Sebastian, Younger, No Distortion og en del andre har noe av det samme "groovet" og måten å spille/synge på. Først og fremst er det rytmegitaren(e) og sangen som preger lydbildet, sologitaren er for en stor del ganske fraværende eller småspiller i bakgrunnen, og gjør mest ut av seg som støymaker som avslutning på noen av låtene.

Et annet ytterpunkt stilmessig, finner vi på den famlende, akustiske Fourteen Days, med gitar/maracas og et ganske så "ut-på-viddene"-blokkfløytespill, som starter som en Kings of Convenience-låt og slutter med en Strawberry Fields-vri. I samme gate er den absolutte nonsens-låten Til Paris - en trad-vise og den eneste hvor bandet lar engelsk være engelsk - men igjen halter gitarspillet. Mellom disse ytterpunktene finner vi de mer rendyrkede popmelodiene Bandspotter og Dinner Today.

Noen av tekstene er minimalistiske i den forstand at det er ikke mye som sies, som i Younger:
"I feel so much younger now" (1.vers)
"I feel so much older now" (2.vers)

Sangene dekker et lite univers av venner, familie og de veldig nære ting med en del smittende, fengende melodier, ja en del av dem kverner rundt i hodet mitt, uten at jeg vet om det er et godt eller dårlig tegn. Per Ebbe Helberg har utvilsomt et talent for å skrive fengende melodier.

Veien fra 60-tallets uskylds-beat via 70-tallets punkrock til melodiøs pop endte for noen band et sted midt på 80-tallet hvor grupper som Beat Happening, Vaselines og Wedding Present laget sin egen sjanger ut av musikk som skulle fremstå med barnlig sjarme og naivitet, gjerne med vel overveide, men overdrevne og tilgjorte virkemidler. Og det er vel i dette musikalske landskapet Teeny Grownups befinner seg til syvende og sist.

Det er tre bonuslåter på albumet, alle spilt inn i 2004 som demoer. Pick Up the Phone er den med klarest link til Belle & Sebastian og den kunne med fordel vært med på selve plata. Den er nemlig en av de bedre låtene her.

Men når alt dette er sagt. Sjarmen uteblir. Noe skyldes blandingen av sur vokal og et ganske hjelpeløse engelsk-norsk. Kanskje skal det låte litt surt noen ganger, og kanskje skal det ikke være perfekt, og det blir kanskje litt moro og festligheter ut at det, men for min del blir av det kortvarige slaget. Det blir for lite samspill, tilfeldighetene råder med hensyn til diverse effekter og referansene blir overtydelige. Jeg mener at denne sjangeren som bandet har valgt krever like stor dyktighet på alle plan, både med hensyn til tekster og behandling av instrumenter, som hvilket som helst annet uttrykk og må gjennomføres med en viss stil. Her spriker det voldsomt musikalsk og tekstmessig.

Jeg tviler absolutt ikke på bandets alvorlige hensikter, men de ender ikke langt fra der jeg startet: På rockeverkstedet.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: