cover

Jag vet hur man väntar

Vapnet

CD (2006) - Hybris

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Twee-pop / Indiepop / Kammerpop

Spor:
Ingång
Storgatan
Thomèegränd
E14
Rådhusgatan
Bandgårdsgatan
Prästgatan
Brunflovägen
Färjemansleden
Stuguvägen

Referanser:
Belle & Sebastian
Jens Lekman
I'm From Barcelona
Peter Bjorn and John
Sophie Zelmani

Vis flere data

Se også:
Döda Fallet - Vapnet (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Vinterstaden

Et knippe glimrende poplåter tar deg med på en reise til det snøkalde Östersund.

Östersund er ingen stor by. Med sine knappe 58 000 innbyggere og kallenavnet vinterstaden er det forståelig at en oppvekst her vil kunne gi variable opplevelser av livet. Martin Abrahamsson har gått gatelangs i Östersund hele sitt liv, og han har nøye ilagt hver gate en historie. Han har sett seg lei av kommunens forsøk på å fremstille byen som et lykkelig sted å være. Han inviterer deg med inn bak fasaden, og som lytter kan man undre seg hva som egentlig skjuler seg.

Vapnet var originalt et band kalt Siberia. Men etter at politiet ble frikjent fra en stygg voldsepisode i Gøteborg, satte Martin seg ned og skrev en låt som ikke passet inn i Siberias repertoar. Ge dom våld ble en EP som vakte oppsikt med sitt budskap, og sammen med sangeren fra Siberia; Martin Hanberg startet han Vapnet.

Ytterligere en EP, Thomeegrand ble sluppet og varslet om at en langspiller var under produksjon. Da skiva Jag vet hur man väntar ble sluppet var det til relativt lite medieoppmerksomhet, i alle fall her i Norge, hvor skiva sørgelig nok ikke en gang er distribuert.

Det snøtunge Östersund byr på mange tanker. Ifølge kommunens hjemmeside har byen en særegenhet som gjør livet verdt å leve; "Här finns mycket som är unikt, som bidrar till livskvalitet och att man mår bra"

Martin Abrahamsson er uenig. "Prästgatan håller staden vid liv, men inte mig" synger han på åpningslåta Storgatan. En finurlig tweepop produksjon, som bygger seg opp imot klimakset; "jag vet hur man väntar". Hver dag har en følelse, hver gate har en historie. Som lytter er det disse vi venter på.

På låta Prästgatan skildrer Abrahamsson en historie om tapet av sin ungdomsdrøm. Han synger en rørende fortelling om hvordan han aldri fulgte stemmen i seg om å bli gitarspiller. Han personifiserer gitaren, prater til den og omtaler den som en venn som ikke matcher verken han eller sin samtid. "gitarren är en sliten mansrelik, en symbol för patriarkatets förtryck" blir han fortalt av sine venner. Prästgatan blir stående som Vapnets mest vellykkede produksjon, og er blant fjorårets mest oversette poplåter.

Bandgårdgatan har laget et dypt sår i låtskriveren, han skildrer aldri direkte hva som skjer, men linjene "du har alltid varit kreativ sett möjligheter att förstöra liv" vitner om en opprørsk og fortvilt fortellerstemme. Noe er galt i lille Östersund, men ingen hører etter, ingen sier det usagte.

Jag vet hur man väntar er en popplate verdig din oppmerksomhet fordi den lyder friskt som en nyåpnet flaske rosévin i solnedgang, mens du har armen rundt den du elsker høyest på jord. Det er et album som viser eminent produksjonsteknikk. Den påkaller ånden av mange samtidige artister i Sverige i disse dager, et sound som fikk internasjonal suksess bl.a med Jens Lekman. Vokalist Hanberg synger som en ung Per Gessle, men solen skinner ikke på like mye på Vapnet, i alle fall ikke hele tiden. Albumet bærer tweepop soundets lekne banjoklimpring, elegante stryker sekvenser, besettende jungeltrommer og ikke minst håndklapping fra øverste hylle, men det har også en ærlig dysterhet speiler lytterens eget forhold til sin hjemstad. Svært sjelden har et så kort album omfattet så mye.

For også pop kan være smart. Etter 33 minutter med Vapnet har lytteren vært på en aldri så liten rundtur i Östersund. Men ikke en vanlig tur med turistbussen. Abrahamssons omvisning er en tour de force inn i hans privatliv, og oppfattelse av hjemstaden. Sammen med Vapnet kan du føle byens undertrykkede smerte, du kan gjenkjenne følelsene i persongalleriet. Du kan ta "hundraelvan" inn til Färjemansleden, og tilogmed dukke opp på fest i Stuguvägen, den eneste gata som ser ut til å ha positive vibber i Abrahamssons univers.

Du vet hvordan man venter.

Akkurat som Vapnet vet hvordan de skal gi deg følelsen av at du ikke gjør det.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Richmond Fontaine - Post to Wire

(El Cortez)

Dei er ømme, dei er eksplosive og dei fortel skarpsindige historier frå den amerikanske sidelinja.

Flere:

Tinariwen - Amassakoul
William Hut - Versus the End of Fashion Park