cover

Come Along

Titiyo

CD (2001) - Superstudio Blå / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Soul / R'n'B

Spor:
Come Along
1989
Love Has Left Your Eye
My Heart Won
Show
Hold Her Tight
Right Or Wrong
I See Good in People
Last Time
Given Thing
Time

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Come along? Tru'kke det!

Tityo serverer ferdig skalert Obos-pop under parykken til Cher.

Tityo Jah er kanskje best kjent som søstera til Neneh Cherry her til lands, men hos familien Svensson i øst har hun samlet mange stødige pensjonspoeng gjennom en platekarriere som nylig har rundet 10 år. På sitt vis har hun funnet sin identitet som det svenske world music-alibiet gjennom sin lettbente blanding av fyrrige rytmer og en type lettvekter-soul som blant andre Robyn kunne skumme fløten av på midten av 90-tallet. Selv har jeg kunnet registrere noen fine øyeblikk på skivene "Tityo" (1990) og "This is Tityo" (1993), men øyeblikkene har dessverre hatt problemer med å vare ut gjennom den fulle låtrekka en plate utgjør. Gjensynene med titlene hennes er derfor primært knyttet til de gangene da til og med jeg får nok av støv i leiligheten - det vil si ikke særlig ofte.

Så vel Tityo som plateselskapet hennes har tydeligvis gått trøtt av et platesalg på det jevne og lagt penga i tungtveiende navn på produsent- og låtskriversida. Den interne kronerullinga har summert seg til innhenting av Tore Johansson (Cardigans, St. Etienne, Bertine Zetlitz) respektive gitaristen Peter Svensson (med litt hjelp fra Kents Koakim Berg) bedre kjent som Cardigans' kreative sentrum. Og ja, det hadde jo vært hyggelig å melde at sistnevnte hadde lagt noe av sin tidvis eksellente muse i Tityos sangtalent, men med en liten smule sorg konstaterer jeg at Come Along havner like skikkelig under midt på treet som vanlig.

Overordnet tror jeg at det smått sørgelige utfallet beror på at Johanssons studio nede i Malmø har hatt sine 15 minutter, og at lydene han produserer har blitt like trauste og forutsigbare som de en gang var markedsmessig uortodokse og friske. Videre virker det som at Svensson har brukt sin tildelte tillit til å ramle fullstendig inn i sitt eget ego. Svensson har signert alle låtene og en kikk i coveret viser at han i tillegg har manøvrert de fleste instrumentene inn i det uspennende verket som denne skiva har blitt. Det virker som om Svenssons "lek" med eget multiinstrumentalist-talent i utgangspunktet har ignorert Tityos soulstemme, og at han i siste liten har lagt inn noen fattigslige vokalharmonier for å rette materialet mot oppdragsgiverens identitet. Intet å si på selve instrumenttrakteringa per se, men det låter blokkbygging, Obos, taktmoduler, klinisk ufriskt og uinspirert lang vei. Et godt eksempel er den ufine balansen mellom flotte vers og døllt refreng i "My Heart Won". Jeg hører for meg dialogen mellom Svensson og Tityo i studio:

Tityo: Men Peter, vart är refrängen?
Svensson: Näh, men det behövs väl inte här?
Tityo: Peter, snälla...
Svensson: Okej då, sjung "I fought my heart, but my heart won" fyra gånger, så räcker det.

Som sagt; trist. Det åpnende singelsporet virket svært forlokkende i forkant av fullengderen, men nå da den er her tipper jeg at det kommer til å knyttes svært få sommerminner til den for min del. Jeg tror du kan være av en annen mening dersom du liker lett soul å dekorere lyse stuerom til, og for all del, det finnes som vanlig noen låter her og der som strekker hodet opp mot femmer-status. Jeg velger på min side heller å vandre tilbake til Tityos langt lysere 90-utgivelse enn å la denne spinne sin tolvte runde i anlegget.

Og bare helt til slutt: Den frisøren som forvandlet denne sjokosnuppa til Cher, skulle hatt en herlig omgang juling!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Flaming Lips - Yoshimi Battles the Pink Robots

(Warner Bros.)

The Flaming Lips bekjemper elektronikken, rosa roboter og andre demoner.

Flere:

Mulatu Astatke & The Heliocentrics - Inspiration Information
Tom Waits - Blood Money