cover

Veneer

José Gonzáles

CD (2003) - Imperial / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Akustisk / Singer/songwriter

Spor:
Slow Moves
Remain
Lovestain
Heartbeats
Crosses
Deadweight on Velveteen
All You Deliver
Stay In the Shade
Hints
Save Your Day
Broken Arrows

Referanser:
Nick Drake
Elliott Smith
Geoff Farina
Christian Kjellvander

Vis flere data

Se også:
In Our Nature - José Gonzáles (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Myke sus fra Hammarkullens skoger

En debut som kan minne om både Nick Drake og Elliott Smith - men har José González noe å komme med på egen hånd?

José González har bakgrunn fra ymse hardcore-band, men akkurat det er vanskelig å spore på hans debutplate, ei heller er det hørbart at han er fra Göteborgs betongforstad Hammarkullen. Veneer har et vennlig, sofistikert uttrykk som raskt får meg til å tenke på stillfarne visesangere som Nick Drake og Elliott Smith, og mer avkledd akustisk folk som Nad Navillus og Rivulets. Dette er likevel ingen blåkopi av nevnte herrer - Veneer er José González og hans gitar, og de innbyr til et meget trivelig selskap.

Slow Moves fremstår som en talende åpning; González krumbøyd over gitaren med lukkede øyne, fingrene danser trent over brettet, stemmen er bløt, nesten hviskende, innbydende. Hans foreldre er fra Argentina, kan jeg lese, og når man også vet at González er oppvokst med mye sør-amerikansk musikk, forklarer det kanskje den huskende bossaen Remain, som skaper en fin, rytmisk motvekt til den ganske så ensomme stemningen som ligger i hans stemme. Drake-lignende gitarplukking på Lovestain, All You Deliver og Stay In the Shade får meg til å tenke på noe i krysningpunktet mellom sobre Five Leaves Left og nakne Pink Moon. Særlig sistnevnte låt er en fin sak, som med sine forsiktige bruk av perkusjon gir meg lyst til å sette på Three Hours igjen. Selv om det er lett å høre at José González er dreven med gitaren, har han selvsagt ikke helt de samme besatte vendingene til Drake. Heartbeats er heller ikke fremmede toner for venner av briten, dette er en versjon som opprinnellig er fremført av det svenske electropop-punk bandet The Knife. Siden jeg ikke kjenner originalen er det vanskelig å uttale seg om det resultatet, men den er trolig et stykke unna den behagelige bekledningen som gis her.

Ingen av låtene griper inn for å forstyrre den atmosfæren som González etablerer innledningsvis, så Veneer er akkurat passe kort med sine 30 minutter. Det sikrer at jeg slipper å surmule for mye, og kan heller glede meg over at vi har fått et nytt, interessant bekjentskap som vil kle både høst og vinter på best tenkelige måte.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Domenico+2/Kassin +2/Moreno +2 - Sincerely Hot

(Luaka Bop)

Tre musikere som ikke kjenner noen begrensninger leverer langt over pari.

Flere:

Deradoorian - Mind Raft EP
Stereolab - Sound-Dust