cover

Who Will Cut Our Hair When We're Gone

The Unicorns

CD (2003) - Alien8

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Powerpop / Lo-fi / Humor / Casiopop

Spor:
I Don't Wanna Die
Tuff Ghost
Ghost Mountain
Sea Ghost
Jellybones
The Clap
Child Star
Let's Get Known
I Was Born (a Unicorn)
Tuff Luff
Inoculate the Innocuons
Les Os
Ready to Die

Referanser:
Grandaddy
Olivia Tremor Control
Neutral Milk Hotel
The Hidden Cameras
The Walkmen
I Am Spoonbender
Mates of State
Ween
Menomena

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


A Magical Mystery Tour

To enhjørninger skaper fortjent furore i popkretser.

Hver sommer sitt soundtrack, hver sommer et nytt, friskt bekjentskap. Sommeren 2004 kan like gjerne tilhøre The Unicorns, i hvert fall for oss som smører oss inn med solfaktor av det mer indiebaserte merket.

Nå er det ikke helt korrekt å omtale Who Will Cut Our Hair When We're Gone som et sommeralbum, det kom ut i statene på tampen av 2003, men uten skikkelig distribusjon her til lands er nok albumet fortsatt upløyd mark for mange. Og tonene som skjuler seg bak regnbuen innholder mengder av solskinn.

Canada har i det siste markert seg som leverandør av en rekke kvalitetsband (Hot Hot Heat, Broken Social Scene, Soft Canyon, The Hidden Cameras, Stars). The Unicorns er enda et navn i rekken, selv om bandnavnet mer hinter om et glemt progband fra 1974. Disse enhjørningene her spiller en form for kandisert psykedelia på lykkepillerus, fengende powerpop uten et eneste refereng, lettfattelig og fantasifullt fra ende til annen er denne platen velegnet for gjentatte opplevelser.

Om Animal Collective driver naturrocken ut mot nye jorder, forsøker The Unicorns å gjøre noe av det samme med den corky indiepopen. De går i hvert fall på med samme offensive og uredde vilje. Det er nok ikke umulig at disse ungguttene har skulket skolen for å lytte til Elephant 6-band som Neutral Milk Hotel og Olivia Tremor Control, kanskje har Grandaddy, Weezer og Ween også sneket seg opp på tallerkenen. Jeg tenker av alle ting litt på salige The Auteurs og glemte Supernova på en del stykker, Wayne Coyne paret med Doug Martsch på andre.

Nå er det ikke alle låtene her som slår meg i bakken av beundring, det blir noe tivoli og barnslig uhøytidelig kvasi-særegenheter særlig midtveis i platen, men i det store hele er dette en overskuddsopplevelse av mangeartet lo-fi pop. Ja, en dose politisk kritikk i Tuff Luff (So blow your head on the turn of the fan/ Don't put another down payment on the oil of Iran) kommer også inn mellom spøkelsestrilogier, dårlig rap og en litt irritabel krangel mellom en stjerne og hans fan (Child Star).

Det hele holdes i tømmene av de to barndomsvennene Nicholas Diamonds og Alden Ginger, som trakterer et vell av instrumenter, det være seg sure fløyter, trommemaskiner, lekeorgel, gamle synther og trekkspill. Legg til godt humør og klapping, harmonisang og generelt uforutsigbare innspill og brede smil så kapsler det inn det meste av platens innhold. Den selvforklarende I Was Born (a Unicorn) kan stå som eksempel på det:
We're the Unicorns,
We're more than horses,
We're the Unicorns,
And we're people too!

Det er lov å være noe skeptisk til denslags hype som herjer rundt dette bandet, og kanskje er The Unicorns glemt allerede neste sommer. Men jeg tror sannelig Who Will Cut Our Hair When We're Gone varer til langt ut i oktober. Og det er perfekt nok akkurat nå!

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo