cover

The Sand and the Stars

Movietone

CD (2003) - Domino / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Alternativ / Folk / Lo-fi / Slowcore / Americana

Spor:
The Sand And The Stars
Ocean Song
In Mexico
Pale Tracks
Let Night In
We Rode On
Snow Is Falling
Not Even Close
Red Earth
Beach Samba
Near Marconi's Hut

Referanser:
Ai Phoenix
Stina Nordenstam
Mark Hollis
Low

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Bølgeslag

En gyllen mulighet til å lage din egen film. Soundtracket er allerede på plass.

Movietone - smak på det navnet. Som skåret ut for tonal smakssettelse av filmer i det nedre budsjettregisteret, er det ikke? Joda, Movietones musikk bærer så visst en rekke cineaistiske kvaliteter i seg. Men først og fremst snakker vi her om en en kvintett som har viet seg til små og store reiser innen alternativ folk - en slags akustisk forskning med dyp konsentrasjon på øyeblikket der varsomme toneanslag bryter stillheten og skaper kontraster i et minimalistisk spillerom.

I mitt eget lille hode har jeg faktisk produsert en film rundt Movietone, deres opprinnelse og geografiske beliggenhet. Der inne har jeg funnet et punkt på kartet over det nord-amerikanske kontinentet, et punkt som ligger midt mellom den definitive slowcoren fra Duluth-trioen Low og den narkotiske countrybluesen fra Ontario-kvartetten The Cowboy Junkies. Det er et øde landskap, hjemsøkt av lange, mørke høst- og vinterkvelder. Et scenario der lange avstander, snøforblåste sletter og stiv kuling gjør arbeidsdagen tvingende kort og dyrker fram behovet for kulturell utfoldelse. Overskuddet av fritid må drives vekk uten at det vekkes negativ energi. Familien er ganske stor, koia temmelig liten. Hadde det ikke vært for den felles interessen i musikk kunne de familiære tilstandene lett tippet over i det dysfunksjonelle.

Klokka har rundet 20:00 på kvelden: Far venter tålmodig ved pianoet mens samtlige i husholdet henter fram instrumentene sine; gitarer, fele, trekkspill, trommer, kontrabass, ja, til og med noe så eksotisk som en cello og en klarinett finner veien til grove og kvaeseige arbeidsnever. Eldste svigersønn forløser noen prøvende akkorder fra gitaren, mens kona forsiktig beveger stemmen til ordene på en krøllete papirbit - noen blyge kråketær som angir et svakt sommerminne fra en mørk sommernatt, på en sandstrand, under stjernene.

De andre faller inn, en etter en, men de må være stille. Familiens små poder har nettopp sovnet inn på den andre siden av tynt trepanel. Det beste er å holde pulsen nede og musklene bedagelige. Sjansene for å slå en streng for hardt eller å trekke et trekkspill for langt minimeres. Slik fødes koieduftende og seigtrukken americana, i blafringen fra parafinlamper over genuint håndverksinteriør.

Det var fantasien. Virkeligheten: Movietone kommer fra Bristol, England og slipper med The Sand and the Stars sin fjerde langspiller siden starten i 1994. Av disse har jeg bare hørt 1997s Day & Night tidligere, men det er til gjengjeld en kvalitetsmessig monolitt av en referanse. Basert på den utgivelsen kan jeg si at Movietone holder temmelig stø kurs innenfor den ujålete avdelingen av moderne folk. Jeg vil endog påstå at de trekker lo-fi-estetikken lenger ut: Der Night & Day var et dynamisk, gjennomsiktig og klangforskende vev av instrumenter innenfor et minimalistisk dogme, er The Sand And The Stars en ytterligere nedskjæring av lydbildet. Her står de i større grad tilbake med de rene skjellettstrukturene i låtene. Resultatet er ikke entydig positivt i mine ører. En tidvis dårlig balansert miks mellom instrumentene gir lydflaten noen taggete punkter, for eksempel skarptromma og 'sologitaren' i den ellers nydelige og beroligende Ocean Song.

Opplevelsen av Movietone gis også en annen og litt mindre forførerisk karakter uten de mildt svepende, orkestrale bølgeslagene fra forløperen. De relativt komplekse arrangementene mellom treblåsere, piano, gitar og vokal flyter mer udynamisk enn tidligere. Med det tegner de etter min mening et bilde av et band som har slakket unødvendig mye på kravene - både med henblikk på lyd og en smidig integrasjon av de mange instrumentene som skal uttrykke seg.

Jeg tror imidlertid ikke at dette vil bli noe stort hinder for nytelse blant erfarne slowcore-lyttere. I verste fall må du kanskje la skiva spinne noen runder mer enn normalt, men da vil du til gjengjeld oppdage at The Sand and the Stars i flere tilfeller tangerer gylne øyeblikk fra Movietones egen fortid. De refererer fremdeles tydelig og godt til de relativt unike blandingene av treblåsere og akustiske instrumenter hos Stina Nordenstam og Mark Hollis, eksempelvis i den yndig trippende Let Night In, den seigtflytende, lett kakafoniske We Rode On og den abstraherte latino-vibben i Beach Samba. Samtidig slipper de aldri Low av syne, men passer på å lade det vakre tittelkuttet og flotte Pale Tracks med et stødig luntende tempo. Aller finest blir det faktisk når Movietone kombinerer disse to uttrykkene i ultraflotte Snow Is Falling med dens manende progresjon mot et diskret crescendo.

Den hardeste kjernen av lo-fi-entusiaster vil nok kunne finne mye å glede seg over på denne skiva - Beach Samba er for eksempel spilt inn live på en strand, og du kan tydelig høre bedagelige bølgeslag slå inn over sanden bare noen meter unna opptaksutstyret. Lo-fi-estetikken har imidlertid aldri vært noe poeng per se for min del, og det er mye av den grunn jeg fremdeles setter den mer smidige og jevne Day & Night et stykke høyere. Når jeg likevel gir The Sand and the Stars en såpass sterk karakter som fem, er det nesten utelukkende på grunnlag av at Movietones subtile melodier og arrangementer er såpass slitesterke at jeg hele tiden sitter med følelsen av at det optimale utbyttet kommer etter fem runder til. En veldig god motivasjon for å snurre denne filmen igjen og igjen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Father John Misty - I Love You, Honeybear

(Bella Union)

Uvanlige kjærleikssongar i eit faderlig sterkt folkpopmelodisk famntak.

Flere:

Falsobordone - Fikon, Fiddlor och Finlir
The New Pornographers - Twin Cinema