cover

Glasvegas

Glasvegas

CD (2008) - Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indierock

Spor:
Flowers and Football Tops
Geraldine
It's My Own Cheating Heart That Makes Me Cry
Lonesome Swan
Go Square Go
Polmont on My Mind
Daddy's Gone
Stabbed
S.A.D. Light

Referanser:
Jesus and Mary Chain
Secret Machines
Oasis

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Emo Gone Mad

En klam poesiaften med noen stormannsgale skotter ender ikke overraskende i en pompøs hodepine.

Seriøst. Nå begynner jeg å ha fått litt nok. Timingen kunne vel ikke blitt dårligere fra min side egentlig da. Noen måneders opphold i Skottland tidligere i år klaffet utrolig bra med en hype som mangler sidestykke på denne siden av Arctic Monkeys. Og jeg snakker selvfølgelig om Glasvegas. Og dette kallenavnet på Glasgow er kanskje en like stor vits som bandet er. Minst.

Men et åpent sinn er vel alltid viktig. Og jeg åpnet det på nytt for Glasvegas i anledning denne debuten. Og på nytt. Og på nytt igjen. Selv etter at samtlige singler ikke har vekket noen som helst interesse, og etter at bandet leverte årets største tragedie av en konsert i Glasgow i sommer. For det er ingen tvil om at Glasvegas i teorien burde ha vært av interesse. Man sporer noen fine gitarvegger, en stillstand og monotoni som kunne ha vært utrolig effektiv under andre omstendigheter, og en gjennomført tristesse som dessverre fremstår så over alle bakketopper som man får det.

It's My Own Cheating Heart That Makes Me Cry er i tillegg kanskje årets mest uutholdelige låt. Om det finnes noen der ute som greier å høre på partier som "liar liar liar liar liar pants on fire" uten å se etter nærmeste vegg å dunke hodet i, så beundrer jeg nesten disse. Og de finnes jo tydeligvis. Og det hjelper lite at de smisker seg inn på Oasis ved å namedroppe (What's The Story) Morning Glory. Men det fungerte jo, for all del, de har jo allerede rukket å spille med Gallaghers & Co.

Men vet du hva? Dette ville nok vært en helt ok skive om den ikke hadde hatt vokal. Og bass. Og trommer. Ja seriøst, det er første gang jeg kan huske å ha ønsket vekk elementer av denne typen fullstendig. Og jeg har en ganske så gigantisk forkjærlighet for band som har kapasitet til å mestre monotone og subtile detaljer, men hvert eneste forsøk på noe slikt blir avbrutt av den mest grusomme vokalen jeg har hørt siden Scott Stapp, Fred Durst, Bonnie Tyler og jeg vet ikke hva annet.

Men jeg skal ikke være så sta at jeg skal late som om jeg ikke ser grunnlaget til noe av appellen her, og tro meg, jeg har forsøkt å finne dette selv gang på gang, i alle de timene jeg har brukt på å høre på denne skiva. Men det har vært usedvanlig fånyttes. Om det er kontrastene mellom nitriste temaer og episke allsangvennlige refrenger, eller om det er den unektelig kule skotske aksenten, eller kanskje de til tider herlige gitarveggene, det greier jeg bare ikke å finne ut av. Men uansett hvor mye jeg plukker fra hverandre og setter sammen Glasvegas, så ender det i fullstendig flykræsj.

Men en ting gjør de vel rett da – Jeg blir faktisk deprimert av dette. Det er jo så nedbrytende som man får det, men jeg blir dessverre ikke deprimert av de rette grunnene. Det er genre som på sitt beste har potensiale til å stoppe tiden det de forsøker seg på, men resultatet er så uutholdelig kjedelig at det er mer sannsynlig at det lammer hele nervesystemet og sender deg inn i en dyp koma.

Og nå foreligger det jammen et julealbum også. Hadde jeg vært julenissen så hadde jeg i alle fall visst hva jeg skulle gitt til slemme barn.

God jul, liksom? Takk skal dere faen meg ha.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Björk - Greatest Hits

(One Little Indian)

Björk slår et heftig slag for fred, frihet, demokrati, omsorg og nytelse.

Flere:

Antony and the Johnsons - Antony and the Johnsons
Jamey Johnson - That Lonesome Song