cover

A Thousand Shark's Teeth

My Brightest Diamond

CD (2008) - Asthmatic Kitty / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Kammerpop / Avant rock / Drømmepop

Spor:
Inside a Boy
The Ice & the Storm
If I Were a Queen
Apples
From the Top of the World
Black & Coustad
To Pluto's Moon
Bass Player
Goodbye Forever
Like a Sieve
The Brightest Diamond

Referanser:
Björk
Tori Amos
Beth Gibbons
Antony and the Johnsons
Sufjan Stevens
Cocteau Twins
CocoRosie

Vis flere data

Se også:
Bring Me the Workhorse - My Brightest Diamond (2006)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Tannløs kammerpop

Dette har dessverre blitt en langsommelig affære med få gode innslag.

Etter å ha vært med Sufjan Stevens som korist debuterte Shara Worden aka My Brightest Diamond i 2006 med Bring Me the Workhorse. Det var et album som fikk flere gode anmeldelser, men som gikk hus forbi undertegnede. Så med helt blanke ark var det med en viss spenning jeg satte oppfølgeren inn i cd-spilleren.

A Thousand Shark's Teeth er gjerne bygget opp rundt en strykekvartett i tillegg til trommer og gitarer. Albumet var også i utgangspunktet tenkt skrevet for strykekvartett, og platen kan defineres som "alternative kammerpopviser". Det musikalske landskapet er ikke helt ulikt det Björk har drevet med i alle år. Uten at jeg kan si at jeg er noen enormt stor Björk-fan, så har jeg latt meg imponere av henne, både gjennom musikalske uttrykk og stil.

Allerede på åpningen merker jeg at dette ikke er slik jeg hadde forventet. Worden kan helt klart bruke stemmen sin, som hun også er blitt så kjent for, men det dukker opp en del spørsmål som det ofte gjør rundt slik vokalbruk: Liker jeg den egentlig? Passer dette meg? Vokalen er ikke så ulikt hennes gode venn Antony (Antony & the Johnsons), men der han synger smertefullt og følelsesmessig, så blir det kjedsommelig med Worden. Det blir som å skru tiden 13-14 år tilbake den gangen The Cranberries var blant de store. Jeg likte flere av låtene deres, men vokalen til Dolores O'Riordan gjorde at jeg ikke ble en innbitt fan, og derfor må jeg innrømme at de to første Cranberries-skivene samler støv.

Der andre artister har åpnet meg fullstendig i en slags lidenskapelig og hjertelig forførelse, så blir det mest at jeg ønsker denne vakre kvinnen skal få til det samme. Men hun klarer det ikke, eller kanskje er det jeg som ikke klarer å la meg forføre. Hva er egentlig feil?

Når det kreative blir så kreativt at det på godt norsk blir "kjedelig" så mister jeg interessen. Det er ikke akkurat dårlig, men heller ikke forførende bra, slik jeg så inderlig hadde håpet. Ja, jeg har hørt albumet flere ganger, men det var nok ikke meg denne denne var ment for.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo