cover

Sedated Times

120 Days

CD-EP (2004) - Public Demand / Perfect Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Poprock

Spor:
Every Day
Fucked Myself Up (On a Friday Night)
Sedated Times

Referanser:
Placebo
Joy Division
Broder Daniel

Vis flere data

Se også:
The Beautiful People EP - 120 Days (2004)
120 Days - 120 Days (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


The Beautiful EP

Fra musikklinja i Kristiansund til Zoom, by:Larm og nå med platedebut.

Er det noen som ikke har lov å sutre nå om dagen er det gutta i The Beautiful People: Zoom-vinnere 2003, deltakere på by:Larm 2004 og attpåtil platedebuterende! Sedated Times heter EPen som riktignok er et forholdsvis kort møte med Kristiansunds-kvartetten (tre låter - 16 og et halvt minutt), meeen en svært god start de med rette kan være meget stolte av. Under Zoom-konsertene i fjor ble de plukka opp av sublabelen til Perfect Pop som heter så mye som Public Demand Records. Folket krever bra musikk. Og det får vi.

De fire møttes på musikklinja i Kristiansund for et par år siden, og The Beautiful People var et faktum i 2001. Byen ble fort for liten og snever, så de pakka instrumentene og beveget seg ned til Oslo. Neste holdeplass var en campingvogn i Gamlebyen. Deretter har det vel gått slag i slag, og campingvogna er for lengst historie.

Sedated Times er akkurat hva vi trenger når vi går lei rocken som er snill, dansbar eller bare kjedelig. Dette er engasjerende og motiverende støypoprock som kombinerer aggressiv frustrasjon med et sofistikert eksperimenterende uttrykk. Låtene ligger delvis i landskapet til Placebo og av og til kjennes et stikk av Joy Division. Dette er herlige sanger, men det er tittelsporet som fester seg som det sterkeste. Sedated Times ruller ut av høyttalerne med hint av litt art/eksperimentell rock (Velvet Underground, Kraftwerk, Bowie etc.) og gir meg nesten en følelse av å smelte sammen med musikken. Stjernelåt. Noe som selvfølgelig også må nevnes er Ådne Meisfjords vokale talent, en kraftfull og svært bestemt stemme som kjennetegnes ved et litt gutteaktig temperament.

Første nummer ut, Every Day, er en hardbarka feel-good-selv-om-alt-suger låt, med en slags "SoWhat-eim" hengende etter seg - ungdommelig frustrasjon malt i dystre, men energiske gitarstemmer og en litt sint gi-faen vokal. To hakk under tittelsporet, men en allikevel holdbar og drivende god låt. Dette er, som du sikkert skjønner, bra saker. Svakeste ledd er mellomsporet, Fucked Myself Up. Denne er (som tittelen røper) ikke fullt så bra som de to andre, men heller ikke dårlig. Sammenligningsgrunnlaget er jo ganske tynt når man sitter med tre låter, og her er det litt varierende kvaliteter selv om avvikene ikke er alt for store.

Fremtiden kan se lys ut hvis The Beautiful People klarer å levere mer mørk, vakker musikk og kanskje utvikle seg til noe enda bedre. En debut er en debut og de er ennå unge, men disse gutta har utvilsomt mer å gi. Så gi oss mer! Fort.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

Jeg bare elsker dette...
22.02.17 - 09:16

Oslobasert stonerrock-band s...
20.02.17 - 21:28

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo