cover

Radio Radio TV Sleep

BigBang

2 x CD (2003) - Warner Music / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Voksenrock / Rock'n'Roll

Spor:
Frontside Rock'n'Roll
Long Distance Man
Right Beside You
Old People
Street Parade
Lights Go Out
Smiling For
Cry Night
Summer Rain
Clouds Rolling By
Can't Find My Way Home


The World Comes To An End
Heaven And Stars
Wild Bird
Sing And Dance
To The Mountains
Elephant Man
Wrong
Make A Circle
Something Special
Girl In Oslo
Long Distance Man
Better Than Before
How Do You Do

Referanser:
Creedence Clearwater Revival
The Byrds
John Fogerty
Crosby, Stills, Nash & Young

Vis flere data

Se også:
Smiling For - BigBang (2001)
Frontside Rock'n'Roll - BigBang (2002)
Poetic Terrorism - BigBang (2005)
Too Much Yang - BigBang (2007)
Edendale - BigBang (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hyggelig

Heretter skal jeg alltid være hyggelig, og ikke omtale noe i sint og vondt ordelag, hverken på forhånd eller i etterkant.

Etter at jeg var på kino og så den mye omtalte "Buddy" har jeg blitt feelgood-religiøs. Heretter skal jeg alltid være hyggelig, og ikke omtale noe i sint og vondt ordelag, hverken på forhånd eller i etterkant. Jeg skal aldri mer spy ut min edder og galle på noen slags måte, men heller innse at det eksisterer noe vakkert og vidunderlig i alt og alle.

Selvfølgelig skal jeg overføre denne mentaliteten på disse såkalte musikkanmeldelsene mine. Heretter skal jeg være snill. Jeg skal være like rettferdig som før, men jeg skal ikke si noe stygt, da lar jeg heller være.

Rettferdighetens gudinne, o høye Justitia, er naturligvis like blind som alltid og overrekker meg Bigbang. (Strengt tatt var det redaktøren som ga meg den, men han bruker ofte briller, så likheten mellom ham og Justitia kan i et svakt og dunkelt øyeblikk være tilstede.)

Dere skjønner hvor jeg vil hen. Noe av det Øystein Greni og hans "la de tusen trommeslagere blomstre"-konsept har gitt ut er både vakkert og besnærende, kanskje særlig enkelte av de rolige låtene på de første platene. Men jeg har aldri vært den store Bigbang-tilhengeren..

Tidvis under lyttingen til "Radio radio TV sleep" var jeg like fullt Keanu Reeves foran den blå og røde pillen, hvor jeg stilte spørsmål ved om alt jeg tidligere hadde erfart bare var løgn. Jeg vurderte lenge å svelge den borgerlige blå pillen og fortsette som før, kanskje til og med komme med noen velrettede sleivspark mot det doble CD-formatet, og liksom-hyllesten til "Live rust" i å dele livesettet i én akustisk og én elektrisk.

Til slutt gikk jeg på rødt. Ikke den røde revolusjonen, men den røde pillen. Jeg fjernet alle slør fra fordums fordommer og lyttet.

Det var ikke så verst. Det er ikke så verst.

Hovedproblemet til Bigbang ligger fremdeles i noe som jeg oppfatter som en manglende driv, et ønske om ikke være for tøffe, men heller la musikken være en hyggelig opplevelse for alle som er tilstede. Om du har elegant v-genser rundt halsen og armene rundt kjæresten, eller bare er ute etter å rocke litt ekstra som aperitiff til den lekre pilsen som lengter etter magen din.

Sånn sett fungerer Bigbang. De er hverken motstrøms eller medstrøms, og de er i alle fall ikke grunnlaget for alt liv, slik navnet deres skulle tilsi. Derimot er de en hyggelig opplevelse, en hyggelig påminnelse, en ålreit greie som fungerer både som oppkvikker på vei til jobb, og som innslumrer til hva du nå velger å tylle i deg før du sovner om kvelden. Kanskje det til og med fungerer i festlige lag. Her har testpersonellet enda ikke gitt sin endelige dom.

Lydkvaliteten er selvfølgelig upåklagelig. Etter at DeLillos ga ut "Mere" har vel aldri noen tenkt tanken på at norske live-plater kunne ha dårlig lyd. (Enkelte ungjyplinger vil sikkert tro at Raga Rockers eldgamle liveplate bare er en spøk innspilt med diktafon. Det tror jeg også.).

Låtmateriellet er forsåvidt også på topp. Jeg kan ikke grave opp noen låter jeg vil si mangler, noen som absolutt burde være til stede. I følge de som er inne i gemet, er det heller ikke det. Dette er således den beste Bigbang-platen du noensinne kommer til å kjøpe. Spesielt dersom du våkner en morgen og har avsindig lyst til å sette deg inn i Bigbang.

Jeg er ikke den store Bigbang-tilhengeren. Jeg blir det ikke etter dette heller, men jeg er bundet av min ed til "Buddy" og Justitia, og vurderer dette på en saklig, myndig, om enn vennligsinnet måte. Slik jeg alltid har gjort, men kommer til å være enda mer åpen om fra nå av.

Jeg er din venn. Det er Øystein Greni også. Husk det.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Os Mutantes - Mutantes ao Vivo: Barbican Theatre, Londres 2006

(Luaka Bop / V2)

Viva Mutantes! Fantastisk gjenforeningskonsert, festet til tape og film.

Flere:

Kollwitz - Like Iron I Rust
Ben Weaver - Paper Sky