cover

Elisabeth Yndestad EP

Elisabeth Yndestad

CD-EP (2006) - Grand Slam Happytime

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Vise / Country / Poprock

Spor:
Happy Twist
Your Enemy
Thin Strings
I'll Gladly Go There

Referanser:
Joni Mitchell
Emmylou Harris
Karen Jo Fields
Marte Heggelund

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Ei til?

4 songar frå skrivebordskuffa til ei ung norsk dame. Har du høyrt det før, seier du? Tja, kanskje det.

Feltet av unge norske kvinner som syng låtar dei har skrive sjølv, og i tillegg gjerne spelar eit instrument eller to, har etterkvart blitt temmelig stort. Og det er jo for så vidt greitt det. Men den store utfordringa blir å stikke seg ut og vise igjen inni den store flokken. For å klare det er det i alle fall ein fordel å ha gode låtar. Har ein i tillegg utstråling, noko å melde, særpreg og kanskje litt flaks kan det jo gå riktig så bra.

Med ein EP innehaldande fire songar finn 25 år gamle Elisabeth Yndestad frå Bergen seg ein plass i dette feltet. Det er Grand Slam Happytime, labelen til det glimrande Oslo-bandet Jake Ziah, som gjer ut plata. Og i fylgje presseskrivet har dei verkelig tru på dama. Personleg er eg kanskje litt meir avmålt. Like fullt, det er eit og anna med Yndestad som gjer at det kanskje kan vere lurt å merke seg henne.

Vil ein vere vanskelig kan ein dra den der gamle leksa med Joni Mitchell, Emmylou Harris og søstrene McGarrigle, for så å sette seg nonchalant tilbake og fundere litt over kva dette no eigentlig har for verdi. På den andre sida går det også an å vere litt mindre kravstor, og i staden dra leksa om Marthe, Karen og Lene. For då kan det hende at ein finn både eit og hint å hente hos unge Yndestad. Alt er relativt, som ein vis mann sa ein gong.

Aller først på EPen finn ein Happy Twist. Ein twang-infisert sak som på dynamisk vis viklar seg inn i eit slikt refreng som ein lett kan hekte seg ved. Når det gjeld det tekstlige innhaldet og generell formuleringsevne har eg vel avgjort høyrt det verre enn til dømes: "There is no saviour, just strong behaviour, just nights of choices and inner voices".

Eg har definitivt høyrt verre låtar enn den avsluttande I'll Gladly Go There også. Ei vakker og spartansk gitarplukkande countryvise-bøn om å få ein ny sjanse. Så sjølv om dei to låtane som dannar mellompartiet kanskje har litt for mange anonyme trekk, og produksjonen til tider blir litt blodfattig, er eg villig til å gjere det. Gje dama ein ny sjanse, fleire også, kanskje. For det er noko med røysta hennar som avgjort ikkje er samleband. Kanskje kunne den hatt litt meir å melde (kva med å synge på norsk?), og kanskje kunne tonane og arrangementa prøvd seg inn på meir særprega tomter. Kanskje allereie neste gong?

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hej hej, vad kul att se...
05.07.17 - 16:42

Tips på webbplatser med raba...
21.06.17 - 19:33

Vokalist søker metall/rockeb...
16.06.17 - 14:56

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo