cover

Rock'n'Roll

Ryan Adams

CD (2003) - Lost Highway / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Rock'n'Roll / Heartland rock

Spor:
This Is It
Shallow
1974
Wish You Were Here
So Alive
Luminol
Burning Photographs
She's Lost Total Control
Note to Self: Don't Die
Rock N Roll
Anybody Wanna Take Me Home
Do Miss America
Boys
The Drugs Not Working
Hypnotized

Referanser:
The Rolling Stones
Whiskeytown
Black Rebel Motorcycle Club
Jesse Malin

Vis flere data

Se også:
Gold - Ryan Adams (2001)
Heartbreaker - Ryan Adams (2000)
Demolition - Ryan Adams (2002)
Demolition - Ryan Adams (2002)
Love Is Hell pt.2 - Ryan Adams (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


En oppriktig hyllest til Rock & Roll

Finn fram jeansa og slå ut håret. Ryan Adams legger fra seg munnspillet og leker med gamle og nye rockere. Its only rock'n'roll, but I like it.

Først et lite tankeeksperiment: Tenk deg at jorda eksploderer og du er den eneste som, i siste sekund, reddes av et tilfeldig forbipasserende romskip. Når du da skal fortelle dine nye venner om hva som var kult med planeten vår, er antageligvis musikk noe av det som faktisk er verdt å nevne. Hvordan vil du da forklare hva Rock'n'Roll er? For det er mer enn høyt tempo, energiske gitarriff og saftige vokale utblåsninger. Det er også noe udefinerbart. Dette som får oss til å rælle rundt i rånebiler, føle det lystbetont å vaske badet eller bare ønske at livet var en eneste lang kveld på byen med de beste vennene. Jeg kan ikke forklare hva denne kjernen av rock er, men jeg vet når jeg hører det. Denne platetittelen treffer som en dartpil midt på tavla.

Jeg savner faktisk ikke noe mer originalt når Adams serverer denne gode blanding av svette og skinn, en reall dose rockeguff. Det er gjennomgående mer fokus på trøkk enn det melodiske og mer på det røffe enn det myke. Gitarene får leke seg langt fremme i lydbildet sammen med den småhese og varme vokalen. Munnspill og cowboyhatt har han latt være hjemme på ranchen i North Carolina.

Rock'n'Roll underholder med både lyriske og musikalske referanser til eldre og nyere rock. Det er ikke snakk om klipp og lim metoden, Adams legger et personlig preg over sangene og det smaker kjøttfullt og autentisk. Den smådesperate rockeutblåsningen i Shallow kunne egentlig vært en gammel Rolling Stones låt, mens Note to Self: Don't Die faktisk ligner et White Stripes-nummer! Låtene henger som perler på en snor, men en har en litt annen utstråling. Tittelsporet er en mer sørgmodig og sår utgave som vi kjenner igjen fra de forrige platene. Denne gir ingen andre referanser enn til Adams selv, den er avkledd og ærlig. Han synger: "Everybody's cool playing rock'n'roll/ I don't feel cool at all". Og hvor kult er ikke det?!

Det kan virke som om Ryan Adams har en sprekkeferdig ballong av sanger inne i magen. På nittitallet var han frontmann i alternativ-country bandet Whiskeytown før han gikk solo og leverte Heartbreaker (2000) og Gold (2001). To album som gjorde fyren internasjonalt kjent, også utenfor den alternative country-scenen. Det kreves ikke alt for mange kryssfereranser før du drar parallellen til countryrockens pioner, Gram Parsons - The Cosmic Cowboy. Mannen som brakte countryen inn i rocken og inspirerte band som The Rolling Stones og The Byrds.

Både Heartbreaker og Gold er spekket med sjeldne gode melodier, og en fremføring av sangene som gjør deg varm selv i vinter-Norge. Da mannen gjestet Rockefeller høsten 2001 lovet han oss fem utgivelser året etter (hvis plateselskapene var villige og alt gikk som det skulle), men alt vi fikk var en slags demoplate, finurlig kalt Demolition. Denne har ikke svingt seg like mye som Heartbreaker og Gold hos undertegnede. Nå har derimot alt løsnet, og samtidig med Rock'n'Roll gir Adams ut den mer nedstemte og såre Love Is Hell pt. 1 (en slags ny Heartbreaker?). Love Is Hell pt. 2 kommer bare en måned senere. Og hvem var det som ikke trodde på julenissen?

Ryan Adams gjør tinga på sin egen måte, og det er derfor han er god. Rock er best når det lekes, og her virker det som om selve plata er i godt rockehumør der den ligger og sparker i spilleren. Det skal ikke så mange flotte utgivelser til før man blir litt bortskjemt. Med andre ord: Jeg savner en liten Firecracker. Rock'n'Roll gjør meg i alla fulle fall glad og fandenivoldsk, og er det ikke det rock handler om? Jeg hopper i taket så blodet spruter med tanke på å oppleve Adams fremføre låtene live.

Den som ikke rocker da, er død!

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Hardingfelepsykedelia
The Low Frequency In Stereo + Nils Økland = Hardingfelepsykedelia.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Synes vel ikke det var så...
26.11.14 - 10:37

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day