cover

This River Only Brings Poison

Dakota Suite

CD (2002) - Glitterhouse / S2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Sadcore / Sakral / Kammerpop

Spor:
The Lepers Companion
Boats in a Sunken Ocean
The Finished River
Let's Share Wounds
Verdriet
Sand Fools the Shoreline
Let's be on Our Own
The Ferris Wheels of Winter
We Made it Rain
How Safe We Must Seem
Pillows in the Water
Matching Eyes and Hands
The Space Around Your Sleeping

Referanser:
American Music Club
Red House Painters
Spain

Vis flere data

Se også:
The Way I Am Sick - Dakota Suite (2002)
Waiting For the Dawn to Crawl Through and Take Away Your Life - Dakota Suite (2007)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Lavmælte fotballfans

Den nyeste plata til Everton-fanatikerne fra Leeds med den stillferdige, tungsindige musikken er vakker, innadvendt, men akk så kjedelig.

"Don't forget lads, one evertonian is worth twenty liverpudlians." Dette sitatet fra Evertons legendariske fotballkjempe Brian Labone pryder coveret til Dakota Suites nye plate. Og Leeds(!)-bandets hjemmeside er proppet med mer lenker, bilder og informasjon om blåskjortene enn om deres egen musikk. Det betyr imidlertid ikke at frontfigur Chris Hooson & Co lager fengende fotballhymner beregnet for allsang på favorittlagets hjemmestadion Goodison Park. På ingen måte, fotballhooligans vil tvert imot riste uforstående på hodet og gjespe høyt av This River Only Brings Poison.

For Dakota Suite lager ikke akkurat festmusikk - dette er stillferdige toner for de ensomme, søvnløse nattetimer. This River Only Brings Poison gjør seg desidert best når lilleviseren nærmer seg firetallet og du har ligget og vridd deg i timevis med hodet fullt av tungsindige tanker. For dette er melankoli, pessimisme og svevende lydbilder for alle penga. Allerede i platas første minutt setter Hooson den sørgmodige, innadvendte stemningen når han med var røst synger "Skies are blue, but everything seems to be gray". Og sånn fortsetter det - en jevn strøm av behagelig og uendelig vakker musikk. Ja, så vakkert klinger det at det nesten blir for mye av det gode. Selv om Dakota Suite aldri vipper over i det svulstige, er det lett å gå lei av all den lavmælte skjønnheten.

Likevel, selv om This River Only Brings Poison er langtekkelig i lengden, er det et fint album til sitt nattlige deppe-bruk. For om man overvinner den første kjedsomheten og gir This River Only Brings Poison flere sjanser, oppdager man etter hvert glimtene av glede og håp som ligger gjemt i musikkens kroker. Et positivt ord her, en munter tone der, og vips, så er plata mindre selvmordstung og lettere å like. Ja, kanskje blir du i bedre humør også.

Så hadde heller ikke tilsynelatende hovedlåtskriver Hooson noen grunn til å deppe da albumet ble til: Hans kjære kone Johanna (som spiller klarinett på Sand Fools the Shore Line) hadde nettopp født ham sønnen Jacob. Everton har hatt en god sesong og ligger i øyeblikket på femteplass på tabellen - hakket over erkerivalen Liverpool. Og, ikke minst, alle hans musikalske bestevenner stilte opp i Bruce Kaphans platestudio i San Francisco, hvor mesteparten av det nye materialet ble spilt inn. Kaphan selv er til daglig å finne i American Music Club, men har også spilt steelgitar på platene til artister så forskjellige som David Byrne, Jewel, John Lee Hooker, R.E.M. og Chris Isaak. Også hans bandkamerat, American Music Clubs trommeslager Tim Mooney, slo bokstavelig talt et slag for Dakota Suite.

Likevel, om du vil kjøpe bare én plate med Leeds-orkesteret, er forrige albumet The Way I Am Sick (2002) klart å foretrekke. Der får du både høydepunktene fra bandets tidligere plater Morning Lake Forever (2000), Signal Hill (2000), Alone With Everybody (1998) og Songs For a Barbed Wire Fence (1998) - i tillegg til deres beste sanger i kammermusikkversjon.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Karl Seglem - Femstein

(NOR-CD)

To horn i pannen, ei fele som spiller som Fanden, sjamanrytmer og et snev elektronikk - Femstein er Karl Seglems muligens beste plate!

Flere:

Umek - Neuro
Marnie Stern - This Is It And I Am It And You Are It And So Is That And He Is It And She Is It And It Is It And That Is That