cover

Nisht Azoy

Black Ox Orkestar

CD (2006) - Constellation / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
World

Stiler:
Klezmer / Folk / Etnisk / Arabisk

Spor:
Bukharian
Az Vey Dem Tatn
Violin Duet
Ikh Ken Tsvey Zayn
Ratsekr Grec
Tsvey Tabelakh
Dobriden
Golem

Referanser:
Shalabi Effect
A Hawk and a Hacksaw
Hala Strana
Magic Carpathians Project
Elisabeth Anka Vajagic

Vis flere data

Se også:
Ver Tanzt? - Black Ox Orkestar (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Masada

Fire postrockere fra Montreal har igjen vendt seg mot tradisjonell jødisk klezmer.

Black Ox Orkestar har et redelig prosjekt gående; å spille tradisjonell jødisk musikk som verken skal fremstå som tam samtids-fusion eller synke ned i nostalgia. Målet må altså være å forvalte og formidle den rike klezmer-tradisjonen på en måte som gir den relevans og en form for friskhet i dag. Hadde Black Ox stammet fra Jerusalem, eller New York for den saks skyld, kunne de kanskje lettere blitt borte i vrimmelen av "world-musikk", men i kraft av sin bakgrunn fra det canadiske Constellation-miljøet kan musikken ikke bare høres på flere vis, men også nå ut til flere grupper lyttere.

Denne sammensetningen fra Montreal har altså en annen bakgrunn enn det vi gjerne forbinder med jødisk folkemusikk, og det bidrar nok til at de også lettere kan trekke veksler på andre former for folketoner enn den "rent" jødiske. Både balkan, slavisk og arabisk folk er en del av det musikalske kartet de bretter ut for andre gang. Sporene fra "moderbandene" Godspeed You Black Emperor, Silver Mt. Zion og Sackville er derfor noe utvisket, men en del av estetikken drar de likevel med seg, ikke minst den dunkle, melankolske dragningen mot det mørke og mystiske.

Min kjennskap til klezmer er mer begrenset enn gleden over å dukke ned i dette universet, der John Zorn (ikke minst Kristallnacht som dro igang Radical Jewish Culture bevegelsen tidlig på 90-tallet) og Steven Bernstein (Diaspora Soul, også utgitt på Tzadiks Radical Jewish Culture) kan stå som et par eksempler på nyere tilnærminger til den jødiske folketradisjonen som jeg er best kjent med. Men det er altså med sin bakgrunn i rocken, og ved å benytte elementer fra et bredere geografisk spekter, at Black Ox Orkestar gjør sin egen vri. Jeg vil også trekke frem likhetspunkter mot en del av den amerikanske frifolken, ikke minst bruken av vokalchanting og tradisjonelle akustiske instrumenter på enkelte låter (for eksempel introen på Violin Duets). Og som alltid når det er snakk om tradisjonell musikk så er det mulig å høre et slektskap som strekker seg fra lappland til Afrika i tonemønsteret.

Oppbyggingen på Nisht Azoy er både langsom og insisterende, dette er ligger et stykke unna den mer fyrrige varianten til New Yorks Klezmatics (sjekk deres Rhythm & Jews, 1990). Bukharian med det sørgende koret er illevarslende, mørk - fremført i skyggen av fulle tog på vei mot leirer vi helst ikke vil tenke på. Den stolte Az Vey Dem Tatn med det høylytte koret og ikke minst Violin Duet som etterhvert blir til en lettbent dansevise med fele og klapping som begge fremviser musikkens sterke livgivende kvaliteter. På Ratsecr Grec åpenbares en fyldigere blåserseksjon som trekker mer mot jazzen, mens Tsvey Taybelakh gradvis utvikler seg mot en kosakk-lignende melodi. Dobriden (husker fra en tur til Praha at Dobry Den betyr God dag, kanskje den samme hilsen ligger også i dette ordet?) og ikke minst det tungt melankolsk ladede avslutningsnummeret Golem bringer oss ned i de mest sorgtunge sidene av midt-østen anno 2006 - og det låter både vakkert og verdig på samme tid.

Nisht Azoy er en uhyre velspilt plate, den omtenksomme formen krever en viss tid å bli fortrolig med, men etter flere uker i kompaniskap gir denne platen stadig nye gleder og åpner stadig nye rom i lytterens hode. Bandet har selv uttalt at platen er lyden av båten som knaker når vennene dras ombord, og viser til den nydelige teksten på Tsvey Taybelakh som eksempel:

When you come to a strange city, my love
Think of my words
When you come to deep waters, my love
You will not drown in sorrow
When you come to great fires, my love
You will not be burnt in sorrow.

Må dessuten legge til at musikken serveres i det lekreste omslag, slik Constellation har for vane. Min utgave innholder dessverre ikke tekster, og siden min jiddisch har blitt litt noe rusten med årene må jeg derfor la eventuelle ord om disse ligge.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ben Weaver - Hollerin' At a Woodpecker

(30/30)

Fast som fjellet. Mystisk som skogen. Einsam som prærien. Vill som elva.

Flere:

The Knife - Tomorrow, In a Year
Wavves - Wavvves