cover

Doctor Syntax

Edwyn Collins

CD (2002) - Setanta / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektropop / Britpop / Psykedelia / Funk

Spor:
Never Felt Like This
Should've Done That
Mine Is At
No Idea
The Beatles
Back to the Back Room
Splitting Up
Johnny Teardrop
20 Years Too Late
It's a Funny Thing
Calling On You

Referanser:
David Bowie
The Boo Radleys
Brave Captain
Beck
His Name Is Alive
The Stranglers
Orange Juice
Pulp

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Popmusikk for viderekomne, kapittel 2003

Northern soul møter brit-pop og electronica på Edwyn Collins nyeste plate.

Skotter er kjent for å være sparsommelige, og den godeste Edwyn Collins overøser ikke akkurat markedet med nye album. Doctor Syntax er hans femte soloalbum i løpet av de 15 årene som har gått siden Orange Juice ble tømt en gang for alle. Collins sparer i disse dager også på medmusikanter og gjør det aller meste sjølv på Doctor Syntax. Her er altså mange symptomer på at Collins ønsker medlemskap i gutteklubben "Brian Einstein", forbeholdt geniale pop-hjerner som på Wilsonsk vis skyr turneliv og rampelys men trives i et støvete hjemmestudio (Andy Partridge, Martin Newell, Bevis Frond og Brave Captain er gamle medlemmer, selvfølgelig).

La det være sagt med en gang: Edwyn Collins byr på mesterlig popmusikk full av melodier som du vil slite med å glemme. Hans grep består i å mane fram sjelen til den klassiske soul-influerte popmusikken på seksti-tallet og gi den en moderne, sexy kropp der electronica pumper fete beats rundt i systemet. No Idea er et fremragende eksempel på platas mest spennende sider, der tamboura-lignende lyder blander seg med Motown-bassganger og håndklapp bak Collins flerfoldige sangspor (sunget unisont med et intervall på en oktav, om du bryr deg med sånne fiffige detaljer). The Beatles er en tørrvittig, nesegrus og samtidig nesevis kjærlig-hat sang til gruppa som med dette har fått sin første sang direkte oppkalt etter seg selv.

Mer pussig og uventet er det nok når assosiasjoene går i retning mot Stephin Merritt og The Magnetic Fields på Mine Is At, der Collins' stemme trenger ned i et lavere register og betror: "My lifestyle ain't changed much, I just take more risks, that's remarkably easy when you're remarkably pissed". 20 Years Too Late har undertoner av funk-disco og blir en bisarr, drøyt 20 år gammel blanding av tidlig Prince og Iggy Pop produsert av Bowie. Enda nærmere Bowie rundt Scary Monsters er vi på Never Felt Like This. Atter andre steder går tankene i retning av The Stranglers Aural Sculpture (1983).

Dette er plata for deg som ser etter en uglamorøs og usminket, tidligere ukjent bror av Beck, David Bowie eller Jarvis Cocker. Pop-karrieren stoppa en gang på 80-tallet på grunn av at han oppførte seg som en kødd ovenfor de streite plateselskapene, men smartheten og teften for pop-musikk med mothaker har Edwyn Collins beholdt og faktisk klart å videreutvikle med et godt grep om nyere elektronisk teknologi. De 11 sporene byr på en rekke smålekre detaljer som du oppdager flere av for hver gjennomlytting og til slutt gjør at du biter på kroken. Foretrekker du et fenomen som på alle mulige måter representerer det stikk motsatte av DDE, så er dette plata for deg!

(Denne lå midt mellom en femmer og en sekser, så jeg lar det lekre omslaget bli avgjørende...!)

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


In the Country - This Was the Pace of My Heartbeat

(Rune Grammofon)

Bli med på landet inn i et velkjent landskap, og la In the Country få deg til å se det med nye øyne.

Flere:

Devendra Banhart - Cripple Crow
Archie Bronson Outfit - Coconut