cover

Let Sleeping Monsters Sleep E.P.

John Wayne Shot Me

CD-EP (2004) - 62 TV

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Casiopop

Spor:
Let Sleeping Monsters Sleep
I'm a Little Dinosaur
Funeral Home
Calling America
Survivor
There'll Be Joy, Joy, Joy

Referanser:
Grandaddy
The Moldy Peaches
St. Thomas
Jonathan Richman

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Cover me, John Wayne!

Ønsker du en plate med låter fra blant andre ELO, Napalm Death og Jonathan Richman er denne EPen løsningen for deg.

Det er ikke så mye western-dramatikk over disse hollenderne som bandnavnet tilsier. John Wayne Shot Me spiller snarere en form for utadvendt og trivelig twee pop. Det mest dramatiske med deres 13 minutter lange EP er valget av coverlåter. Her presenteres, hold deg fast, Jonathan Richman, Daniel Johnston, ELO, Napalm Death, Destiny's Child og The Carter Family! En salig blanding, altså, som viser to ulike måter å nærme seg covervalg på: De tre første kan høres som en hyllest til familære artister, mens de tre siste viser hvordan ulike musikalske genre kan omskapes til et helt annet uttrykk. Et velbrukt grep, som JWSM ikke gjør skam på, men som heller ikke er av revolusjonerende art.

Deres keyboard-dominerte vimsepop er godt tilpasset Jonathan Richmans naïve I'm a Little Dinosaur og Daniel Johnstons Funeral Home. Sammen med ELOs flotte Calling America (fra noe mindre imponerende Balance of Power, 1986) tilfører egentlig ikke disse versjonene noe særlig, utover lysten til å fiske frem originalene. De viser også at bandet sikkert har en artig platesamling og at man formelig kan se smilene deres når de spilte inn dette.

De tre siste låtvalgene er noe mer interessante, men lider litt under av fenomenet "artig en gang på fest". Napalm Deaths Common Enemy omgarrangeres overraskende nok til en vemodig Sebadoh-aktig folkvise, mens en tung og formørket utgave av Destiny's Childs Survivor er den mest vellykkede på hele platen. Carter Familys There'll Be Joy, Joy, Joy hentes ned fra fjellene og klemmes inn i et TV-spill, et ikke helt vellykket grep. Noen monstre bør fortsatt få sove i fred! Så holdt jeg nesten på å glemme at tittelsporet selvsagt er grunnen for at denne EPen ble til, det er en forsmak på deres kommende plate, skrevet av vokalist Thijs van den Brook. Den stikker seg naturlig nok minst ut i dette selskapet, men er en ganske lettfordøyelig sommerlåt med en litt for dominerende synth i forgrunnen. Likevel, en fengende Grandaddy Junior som sitter lett i barken.

Det er et smittende humør over John Wayne Shot Me og deres Let Sleeping Monster Sleep, og det er slett ikke å forakte. Samler man i tillegg på skiver med artige coverlåter er den et fint tilskudd til samlingen. Søkes mer dyptgripende coverplater skaffer du deg Giant Sands Cover Magazine (2002) i tillegg.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mahjongg - Kontpab

(K Records)

Kontpab plasserer Mahjongg i en klasse for seg selv når det gjelder elektronisk musikk.

Flere:

Håkan Hellström - Ett Kolikbarns Bekännelser
Wire - Red Barked Tree